38 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
Innspill
Lærerens ti bud
Til irritasjon og provokasjon,
eller til glede og ettertanke?
Disse velmente budene er satt
opp for å skape grobunn for
god og effektiv undervisning og
læring.
1. Vær godt forberedt!
Planlegging og forberedelser er kanskje det aller
mest grunnleggende i all undervisning, og helt
avgjørende for kvaliteten i det du gjør. En av de
viktigste oppgavene lærere har, er å gjøre lærestof-
fet tilgjengelig og så enkelt sommulig for elevene.
Dette krever god planlegging.
Å kunne lærestoffet godt skaper forutsetninger
for en tydelig og god undervisning. Det er like vik-
tig med en reflektert og gjennomtenkt undervis-
ning i 2. klasse som i 8. klasse. Det bør være et mål
å framstå som faglig dyktig. Det er ikke flaut å bli
svar skyldig av og til (bare menneskelig), men det
bør ikke skje for ofte.
Arbeidsøktenes komposisjon må være struk-
turert og helhetlig, med en logisk progresjon. Du
må vite omtrent hva som skal skje når, og hvor-
dan. Det skader ikke å bruke noenlunde samme
grunnopplegg ofte. Dette vil gjøre deg stødig,
sikker og trygg i undervisningssituasjonen, noe
som vil smitte over på elevene. Et gjenkjennelig
opplegg skaper trygghet, ikke kjedelig undervis-
ning. Innenfor en fast ramme er mulighetene for
improvisasjon store.
Ikke vær redd for å gjøre det enkelt. Det enkleste
er svært ofte det beste. Husk at du kan organisere
vekk de fleste problemer og slik legge til rette for
effektiv læring.
2. Ha et sterkt læringsfokus
Skolen er mest av alt en arbeidsplass (lærings-
plass), ikke mest av alt en leikeplass. Et sterkt
læringsfokus fra lærernes side vil på sikt skape det
samme hos elevene. Ha som mål først og fremst
å skape et godt læringsmiljø, ikke først og fremst
å ha det så koselig som mulig. Dersom det gode
læringsmiljøet er der, blir det fort ganske koselig
også. Bruk i utgangspunktet så lite tid som mulig
på dill og dall. Jo mer tid du bruker på dilldall, jo
større blir behovet for det. Dermed vil dillet fort
kvele mye av mulighetene for læring. Ha et sterkt
og klart læringsfokus, og du vil se at tida du bruker
på konflikter og visvas minimeres.
3. Vær en klar og tydelig leder
Å være «kompis» med elevene bør ikke være ditt
primære mål som lærer. Det er ikke sikkert det vil
være til fordel verken for deg eller elevene at du
slenger rundt med kaffekoppen dinglende i den
ene lanken, iPoden i den andre og capsen på snei.
Som lærer er det ikke om å gjøre å være kulest
mulig. Du er en voksen leder, og du skal ikke for-
søke å framstå som tenåringene du underviser.
Det er ikke nødvendig å diskutere og forhandle
om alt mulig med elevene. Da vil du (og elevene)
sløse bort enormt med tid og energi som kunne
vært brukt på læring. Ikke vær redd for å ta avgjø-
relser, det er jobben din.
Unngå en for sterk følelsesmessig involvering i
elevene. La mamma og pappa ta seg av den biten.
Det å være en klar og tydelig leder innebærer
også å være konsekvent i reaksjoner og handle-
måter overfor elevene.
4. Vær streng
Dette henger litt sammen med punktet over. Det å
være streng er ikke negativt. Å være streng betyr
ikke at du er slem, urimelig og urettferdig. Unger
(og voksne) kan være nådeløse og gjøre mange
dumme ting. Dette gjør de ikke nødvendigvis av
ondskap, men fordi de rett og slett ikke har lært
at det de gjør er galt, selv om de kanskje aner det
innerst inne.
Uønska atferd blir mest framtredende, og kan
dermed utvikle seg til å bli et stort problem, der-
som elevene tror de har anledning til å utføre den.
Samtidig som elevene lærer hva som er rett og galt,
bør dine reaksjoner ha en avskrekkende effekt.
Dersom eleven har gjort noe som krever en klar
og myndig reaksjon, bør det være litt ubehagelig
for eleven. Helst slik at du ikke trenger å gjenta
reaksjonen gang etter gang. Dette vil føre til at
elevene i større grad tenker seg om før de slenger
en spydig kommentar til lille Ole eller slenger lille
Lise i bakken.
5. Ha klare og tydelige rutiner
Dette gjelder både i arbeidet med fagene og ellers.
Struktur og klare rutiner skaper trygghet og ro og
forebygger unødvendig sløsing med energi.
Vil ikke faste rutiner skape en kjedelig under-
visning? Er det ikke viktig å finne på nye ting hele
tida? Nei! Elevene trives med rutiner. Du får for
eksempel sjelden bedre arbeidsforhold i en skole-
time enn når ungene sitter og jobber med standard
pluss- og minusoppgaver, selv om dette kanskje er
noe av det mest rutinemessige de gjør. Da kan du
som regel høre knappenåla falle.
6. Hold tida!
«Tiden strekker til for den som bruker den» (Leo-
nardo da Vinci).
Legg forholda til rette slik at du kan bruke tida i
klasserommet på det du skal bruke tida på.
Møt alltid opp presis til undervisningstimene,
gjerne litt i forkant, og krev at elevene gjør det
samme. Hvis du er bestemt og konsekvent, er det
ganske lett å drille inn dette. Dersom du er for
slapp, blir det bortimot umulig. Starten på under-
visningsøkta er viktig for hele økta. Alle elevene
skal være klare, raskt og rolig. Gjør klar ting som
kan frigjøre tid på forhånd. Dette gir orden, ro og
fokus til å begynne med, og du har dermed skapt
gode forutsetninger for å få med deg elevene, og
dermed for en utbytterik undervisningsøkt.
Det er like viktig å holde tida i den andre enden
av øktene. Får du det ofte travelt mot slutten av
timen? Holder du ofte på over tida? Da bør du
revurdere hvordan du planlegger og gjennomfører
undervisningsøktene. Avslutt i tide, gjerne noen
minutter før tida, slik at elevene har anledning til
å rydde og eventuelt gjøre seg klar til neste økt før
dere tar friminutt. God planlegging er grunnlaget
for få til dette noenlunde hver gang, bare unntaks-
vis bør du bryte dette prinsippet. Dette vil føre til
at elevene i større grad er skjerpa helt til arbeids-
økta avsluttes (fordi de veit at de kommer til å
være ferdig i tide), og du får en rolig og ordentlig
Roger Martinsen
adjunkt m/opprykk
lærer ved Enger skole
i Buskerud
FOTO
PRIVAT
«Ikke vær redd for å gjøre
det enkelt. Det enkleste er
svært ofte det beste.»
Ut_38-39.indd 38
21.11.13 15.43
