40 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
Debatt
Til «Ungdomsskulelærarar: På med allvêrsjakka!»
utdanningsnytt.no/261013
Magnhild Karsrud og Anette Olsen foreslår, i
ovennevnte innlegg, uteskole som løsningen
for å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, vari-
ert, relevant og motiverende. I innlegget er en
rekke ja-begrep det er vanskelig å kritisere:
«Uteskule legg til rette for bruk av kroppslege
og praktiske ferdigheiter. Elevane får utforske,
og får arbeide med problemløysande oppgåver.
I tillegg skjer læringa gjennom å bruke krop-
pen og sansane. Det blir eit supplement til
dei teoretiske og stillesitjande aktivitetane i
klasserommet. Praktiske aktivitetar kan vere
å konstruere og byggje noko, eller det kan vere
å bruke kroppen og sansane til å sjå, føle og
lukte på nye ting. Uteskule gjev også variasjon i
undervisninga. Ein brukar fleire læringsarenaer,
som til dømes skogen, fjøra, fjellet og det lokale
kjøpesenteret.»
Likevel er det grunn til en smule malurt i
begeret. Det er ikke til å komme utenom at
dette er blant norsk skoles store problemer for
tida: Uro i læringssituasjonen forårsaket blant
annet av stor forflytningsiver (for eksempel i
baseskoler og ved bruk av uteskole), krav om
stadig nye og «kulere» læringsarenaer med
svekket elevoversikt og problematisk opp-
følging av den enkelte elev, fordømmelsen av
rutiner, jevn jobbing og en smule utholdenhet
overfor stoff eleven ikke umiddelbart tenner
på. Alt sammen kan knyttes til den type utesko-
ler Magnhild Karsrud og Anette Olsen priser.
Kanskje er det grunn til en smule skepsis til at
allværsjakke og diverse former for uteskole er
løsenet for norsk skole?
For det første: Det har jo vært prøvd her og
der, og begeistringen er vel ikke helt entydig?
For det andre er det en del begrensninger
Magnhild Karsrud og Anette Olsen ikke synes
særlig interessert i å komme inn på. En relativt
stor andel av norske elever møter jo ikke opp på
bedrifter, verksteder, butikker, biblioteker, tea-
tre eller i skog og mark med alle sanser vidåpne
og læringslysten lysende ut av ansiktene bare
fordi de er utenfor det forferdelige klasserom-
met – i hvert fall ikke hvis besøk på disse ste-
dene har blitt en vane. De gjemmer seg lettere
enn i klasserommet bak hyller, maskiner eller
trær, hvor læreren ikke ser dem, for å chatte
på mobilen eller flørte med en klassekamerat
eller forbanne lærerens opplegg nord og ned
for den saks skyld. Og når en skal stå oppreist
med kladdebok eller kalkulator i et trangt rom
med industristøy, er det ikke sikkert alle får
det strålende utbyttet av den praktiske mate-
matikkundervisninga læreren i utgangspunktet
forestilte seg.
Noen lærere husker også diverse skogturer
da Ole hadde vrikka beinet og Inga frøys fordi
hun hadde tatt med for lite yttertøy da hun
hadde glemt at det var utedag den dagen. Begge
måtte følges hjem av en lærer, slik at det ble
dobbelt jobb på stakkaren som skulle ha ansvar
for de øvrige elevene i skogen.
I tillegg bør det tas med i beregninga at en
klasse i dag ikke sjelden har elever med diverse
funksjonshemninger. Disse går ikke alltid like
godt sammen med røft norsk vintervær og
omfattende forflytning.
Bjørn Høvik
Er allværsjakka løsenet?
Utdanning bør snarast laga nyhendesak om rente-
auken svært mange lærarar får på bustadlånet
sitt i Statens pensjonskasse. Renta vert auka med
0,75 prosent. Den nye regjeringa går lenger enn
dei raudgrøne. Ikkje nett ei gladsak, men ansvaret
bør plasserast politisk!
Tor Jæger Koppang
leiar i Utdanningsforbundet Stord
Utdannings digitale nyhetsbrev 5. november inne-
holdt blant annet en sak om svenske friskoler som
velger seg ut de ressurssterke elevene i strid med
pålagte retningslinjer for opptak.
Det somer problematiskmed denne framstillin-
gen, er at det ikke spesifiseres at svenske friskoler
ikke er det samme somdet vi i Norge kaller friskoler.
I Norgemå friskoler oppfylle krav omegen pedago-
gisk retning eller eget verdigrunnlag, og har ikke lov
til å ta ut utbytte dersomde skal motta statsstøtte.
Dette er meget viktige forskjeller fra det svenske
konkurransepregedemarkedet, hvor det er mulig å
jakte profitt. Der skilles det ikkemellom friskoler
og private skoler, da alt som ikke er offentlig orga-
nisert, omtales som«fritt». I Norge finnes det tvert
imot klare eksempel på at friskoler ofte går foran
både i å løse integreringsbehov og i åmøte elever
med spesielle behov. Både St. Sunniva skole i Oslo
og Oslo by steinerskole er kjente eksempler. Denne
nyanseringen er spesielt viktig i lys av at dette er en
betent debatt også i Norge, og ingen tjener på kunn-
skapsløshet somgrunnlag for ordskiftet.
Sigmund Vefring
| lærer Hauketo skole
Ny regjering
Private skoler
Renteauke
i Statens
pensjonskasse!
Svenske
friskoler er
noe annet enn
norske friskoler
Fordømmelsen av rutiner,
jevn jobbing og utholdenhet
overfor stoff eleven ikke umiddelbart tenner på. er blant
norsk skoles store problemer for tida, skriver innsenderen.
ILL.FOTO
ERIKM.SUNDT
Ut_40-45.indd 40
21.11.13 14.52
