Massiv informasjons-
mengd om læring
Gripende beretning
om betydningsfull
kvinne
gast, for det er ei informasjonsmetta bok. Innanfor
kvart område er det hyppig med små overskrifter
og utdjuping av tema.
Forsking rundt eleven er innom motivasjon,
sjølvoppfatning, angst, haldningar til skulefag, fød-
selsvekt, sjukdomog ernæring, berre for å nemne
noko. Det er heller ikkje berre tung forsking som
gjev bakgrunn for teksten. Hattie viser at han
kjenner til meir lettbeinte omdøme sommenn er
frå Mars, kvinner er frå Venus, og nyttar det til å
forklare omkjønnsulikskap. Eller kanskje slå i hel
nokre mytar om ulike prestasjonsområde basert
på kjønn. På verbale dugleikar er det lite skilnad
mellomkjønna, heller ikkjematematikkprestasjo-
nar ser ut til å vere så ulikemellom jenter og gutar.
Så Hattie snur litt på dette og spør kvifor vi er så
opphengt i desse kjønnsulikskapane somdet ikkje
finnast grunnlag for når ein forskar på det. Det er
større ulikskap innanfor dei homogene gruppene
ennmellomdei ulike gruppene.
Det er i
grunnen ei bok somfemner ommangt. At
område somspråkogmatematikkvert tattmed, er
sjølvsagt, så òg sosial kompetanse og audiovisuelle
metodar. Mindre venta er at Hattie trekkjer inn for-
sking omvillmarksprogramog læring på høgsku-
lar; då set han to strek under si eiga fordjuping. Og
denne lesaren sit att med informasjon omområde
someinknapt tenker på, og slett ikkje hadde venta
å finne i ei bok ompedagogisk forsking.
Kvart område er avslutta med ei oppsumme-
ring, konkluderande kommentar, som minner
om hovudpunkta i det området teksten har gått
gjennom. Det å sette inn termometer er ein visuell
måte der lesaren får lett tilgjengeleg info omkva
somkom fram i studiane. Les ein i tillegg teksten
som følgjer termometeret, er ein godt oppdatert i
dette vesle området. Boka kan gjerne lesast slik,
der ein tar for seg eit område omgangen, og ventar
litt før ein treng oppdatering på neste område. For
langt dei fleste er dette ei bok som bør lesast over
tid. Informasjonsmengda er stor, og dendekkjer så
mange tema innafor undervisning og skule at det
trengst bearbeidingstid for å klare å fåmed seg den
informasjonen somer her.
Hattie meiner at for lærarar har undervisning
vore, og framleis er, ei privatsak. Undervisninga
skjer bak lukka dører i klasserommet. Men er
ikkje dette ei forelda utsegn no då svært mykje
vert drøfta i team, og fleire lærarar er saman i klas-
serommet? I tillegg er skulen etter kvart blitt ein
arena der ulike profesjonar samarbeider på tvers av
faggrenser. For ikkje å gløyme at elevar og foreldre
er del av dette fellesskapet.
Aktuell bok
MELDAV
KirstenFlaten
Aktuell bok
ANMELDT AV
OleKallelid
Synlig læring
for lærere
Av John Hattie
Cappelen Damm
Akademisk 2013
553 sider
På tavla
Bøker
I innleiinga skriv JohnHattie at han
har brukt 15 år på å skrive denne
boka. Det ber ho preg av i både
volumog innhald.
Forfatteren lykkes med å beskrive
Fernanda Nissens liv, samtidig som
hennes liv settes inn i en større
kontekst.
34 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
omas Nordahl skriv
i forordet at eit så
omfattande forskingsarbeid fortener å verte lest –
ikkje av omsyn til volumet, men fordi boka med-
verkar til at skule og lærarar vil lukkast betre i å gje
born og unge ei kvalitativt god undervising. Den
norske omsetjaren Ingvill Christina Goveia har
klart å halde språket enkelt og lettlese, trass det
forskingstunge innhaldet.
Pedagogikkprofessor John Hattie frå New Zea-
land har gått gjennom800 rapportar som skildrar
kvantitative studiar gjort i skulen. Det vert under-
streka at dette ikkje er eit krosstogmot kvalitative
studiar. Kvalitative studiar sommunnar ut i statis-
tiske resultat gjer at desse kan samanliknast med
kvarandre og gjer grunnlag for å evidensbasere den
praksisen som er i skulen. Som forventa er ikkje
noko av forskinga gjennomført i norsk skule. Vi er
eit lite land i ei stor verd, og vi lyt lære av det ein
finn andre stader.
Boka er delt inn i fleire hovudområde for kva
som bidreg til læring – eleven sitt bidrag frå førs-
kulealder og inn i vidaregåande, skulen sitt bidrag,
undervisninga sitt bidrag, og læreplanen sitt bidrag.
Heimen sitt bidrag er òg trekt inn, men som John
Hattie understrekar, det er eit viktig område, men
ikkje den vinklinga han har valt å bruke. For-
skingsbidraga er delt inn slik at det er lettare å
halde tråden under lesing av boka. Det kan tren-
«Fernanda Nissen fant
kjærligheten, ogmed kjær-
ligheten fulgte arbeidet.»Med disse ordene avslutter
historiker og forfatter Mari Jonassen sin velskrevne
biografi over den markante kvinnesaksforkjempe-
ren, politikeren og kulturskribenten Fernanda Nis-
sen (1862-1920). Gjennomflere tiår ved overgangen
mellom1800- og 1900-tallet satte hun sitt markante
preg på norsk kulturliv og samfunnsdebatt.
I jubileumsåret for innføringen av kvinnelig stem-
merett i 1913 er det i første rekke kampen for kvin-
ners politiske rettigheter Fernanda Nissen er kjent
for. Jonassen viser at dette bare var en liten del av
det som opptok henne. Begrepene «kjærlighet» og
«arbeid» brukes ikke bare i avslutningen av boka. De
utgjør også tittelen til biografien over Nissen. Dette er
ikke tilfeldig, for kjærlighet og arbeid sammenfatter
med få ord hele hennes liv og virke.
Mari Jonassen viser at Fernanda Nissen i tillegg
til kampen for kvinnens posisjon i samfunnet
også hadde et stort hjerte for blant annet skole-
og bibliotekvesenet og for kultur i mange former.
Syke, fattige og andre svakerestilte i samfunnet
hadde dessuten sin trofaste forkjemper i rederdat-
teren fra Kragerø. Hun var i en årrekke en naturlig
lederskikkelse i den sosialdemokratiske kvinne-
bevegelsen i Kristiania og landet for øvrig.
Fernanda Nissens liv
var i stor grad styrt av hennes
eget kjærlighetsliv, og ikkeminst retten til å leve dette
ut. Da hun var 19 år gammel, giftet hun segmed den
18 år eldre Lars KristianHolst. Han var redaktør i det
kulturradikale venstreorganet Dagbladet, og hjem-
met deres ble et samlingssted for samtidens ledende
venstremenn. De to ektefellene gled imidlertid fra
hverandre, og Fernanda forelsket seg i legen, sosi-
alreformatoren, avholdsforkjemperen, redaktøren
og arbeiderpartipolitikeren Oscar Nissen. Følelsene
mellomdemvar gjensidige, men de var begge gift og
hadde barn på hver sin kant. Det ble offentlig skan-
Ut_34-35ny.indd 34
21.11.13 14.50
