36 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
Innspill
«Hvis det ikke gjøres noe
med litteraturkurset i
skolen, vil Norge til slutt bli
en heller kunnskapsløs del
av denne verden»
Ikke en platt frekkis, men et avissitat. Henvisninger somdenne finner
man daglig i avisene. Tittelen viser til Arthur Millers teaterstykke
«En handelsreisendes død».
«En handelsreisendes brød»
Teksten handlet ikke
om dette stykket, men
artikkelforfatteren gikk ut fra at leserne kjente
til den opprinnelige tittelen. Rett og slett noe han
mente «folk flest» skjønte.
Å samle slike
ordspill er morsomt, og i den vide-
regående skole kan man bruke de mange eksem-
plene til å vise elever at de faktisk trenger å være
noenlunde beleste for å kunne forstå norske aviser
og alminnelige, ikke-akademiske artikler.
Det dreier seg
om kunnskap om engelskspråklig
litteratur. Det er viktig å vise til noe som er i ferd
med å skje i det stille – og som allerede har skjedd
i store deler av landet. Varsku ropes, og jeg er ikke
en av dem som mener alt var bedre før – det var
det ikke. Men det er en utvikling som bør bekymre
mange: Kunnskapsporter stenges i hele Norge.
I den videregående skole
kan elevene som kjent
velge å gå videre med engelsk i 2. og 3. klasse,
noe som er bra: Undertegnede mener at det
bestemt ikke er en god idé å gå ut i verden med
«sekstenårsengelsk». Det øverste, tredjetrinnet,
rommet opprinnelig så mye at vi på grunnplanet
protesterte. Læreplanen omfattet mange og tunge
punkter: engelsk og amerikansk litteratur, histo-
rie, samfunnskunnskap og politikk, aktuelle hen-
delser samt selvsagt språk. Umulig å fordype seg
i noe som helst, og: Vi ble hørt! Nå kunne elevene
velge mellom litterær engelsk og samfunnsfaglig
engelsk.
Bra! Trodde vi.
Imidlertid var læreplanforfatterne
redd for at det ikke ville bli nok stoff. Dyptpløy-
ende studier av språket (virkemidler, sjangere,
ulike register og mye mer) kommer i tillegg til
litteraturkunnskap (verk og epoke, samfunnsut-
vikling og påvirkning) fra Shakespeare til i dag.
Dette er selvfølgelig allerede mer enn nok, men
nei: Arkitektur(!) og billedkunst og tolkning av
medieuttrykk kom i tillegg. Ikke forstår vi hvor-
for media skal trekkes inn i så å si alle fag, og selv
om arkitektur og billedkunst både er interessant å
studere og absolutt relevante uttrykk for de ulike
epokene, er det en grense for hva elevene makter
i et kort avgangsår. I tillegg ble litteraturområdet
over tid utvidet til å gjelde engelskspråklig litte-
ratur fra hele verden. Interessant og riktig! Men
en større oppgave enn før, også der. Mine beste
elever (og det er som regel mange reflekterte og
engasjerte i klassen) sier ved årets slutt at de er
skuffet over at det nesten ikke ble tid igjen til å lese
– hovedgrunnen til at de valgte litteraturkurset i
utgangspunktet. Noen sier til og med at de aldri
ville valgt kurset om de hadde visst at det ble så
lite ren lesing.
Det store presset
gjør at det ikke nødvendigvis
følger gode eksamenskarakterer av all jobbing.
Dessuten ligner deler av eksamensoppgavene ofte
mer på det man skulle prestere på universitetets
tidligere grunnfagsnivå (det er slett ikke riktig at
eksamen er for lett, slik en forsker nylig hevdet) og
følgen er at enda færre elever velger faget.
Selvfølgelig ryktes disse
tingene. Når det er kol-
legaer på ulike skoler som hevder at det i tillegg
kan være lettere å oppnå en god karakter i paral-
lellkurset – mindre tolkning og mer faktabasert
– er det lett å forstå hvorfor den ene skolen etter
den andre må «legge ned litteraturen».
Med det forsvinner
kunnskapen. Og forlag for-
later feltet: en ringerunde bekrefter at ingen av de
store forlagene har planer om nye utgivelser eller
fornyelse av eksisterende lærebøker til litteratur-
kurset. Vi vet at man lærer et variert ordforråd
gjennom å lese litteratur. Litteratur gjør dessuten
at man kan reise i tid og rom og oppleve andre
menneskesinn innenfra. Ingenting annet gir denne
muligheten til innsikt og modning. Litteratur utvi-
kler oss. Den engelskspråklige verdenslitteraturen
er en enorm skatt, som vi har tilgang til – ennå.
Vi lever i
en internasjonaliseringstid. Elever som
er blitt studenter, opplever at mye av stoffet er
skrevet på engelsk, jf. Lene Skogstrøms to artikler
både om nedgang i antall litteraturelever samt
om manglende engelskkunnskaper hos realfag-
studenter, i Aftenposten nylig. Det er et tragisk
paradoks at fordypning i den engelskspråklige
verdenslitteraturen nå holder på å forsvinne fra
skolene, og dermed samfunnet, på sikt. I foror
hadde vi ved vår skole, Foss videregående i Oslo,
28 litteraturelever, i or var det 12, dette skoleåret
meldte bare 6 sin interesse. Heldigvis klarte vi rett
før skolestart å øke det endelige tallet til 15. Men
hvis tendensen fortsetter, blir også min flotte skole
en del av det store kunnskapstapet. Det har ring-
Maaike Jantina Grit
lektor ved Foss
videregående skole i Oslo
FOTO
PRIVAT
Ut_36-37.indd 36
21.11.13 14.51
