44 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
Debatt
Til «– Flere lærere vil få ja til etter- og videreutdanning» i Utdanning 19, side 4 /
utdanningsnytt.no/51113
Regjeringen vil øke statens andel av utgifter til vide-
reutdanning fra 50 prosent i dag til 75 prosent for
matematikk og realfag, selv omdet gjenstår å se om
det virkelig blir slik.
I så fall er det både beklagelig og begredelig. I altfor
lang tid har skolen utviklet seg til en teoriskole og en
eksamensforberedende skolemed stadig færre tanker
for en bred pedagogisk tenkning. Selv har jeg undervist
i ungdomsskolen siden 1980 og opplevd denne utvik-
lingen på kroppen.
Vi trenger endamer etterutdanning i praktisk-este-
tiske fagområder. Hvor elevene kan bli kjent med seg
selv, skape et godt selvbilde og opplevemestring som
videre kan styrkemange av de andre fagene. Ved de
fleste skoler vet man hvordan de skal undervise i mate-
matikk. Det de ikke vet, er derimot hva de skal gjøre
når ikke elevenemestrer matematikk. De somstrever
ogmøter veggen. Da gir de fleste skolene disse elev-
ene endamer matematikk. Og resultatet blir at elevene
møter veggen flere ganger. I stedet burde skolene gi
elevene alternative inngangsløsninger til fagområdene.
Og her kommer praktisk-estetiske fag inn i bildet. Det
er ikke snakk omhobby og underholdning, men fagom-
råder og en pedagogikk somnår inn til elevene, slik de
færreste andre fagene klarer. Så gjenstår det å se om
skolepolitikerne og Kunnskapsdepartementet ser den
sammemuligheten når etterutdanningen skal planleg-
ges. Det blir spennende.
Jan Rudolf Pettersen
Den nye regjeringen har ett mantra i skolepolitik-
ken: Etterutdanning av lærere! Dette er ifølge
regjeringen et stort løft for å gjøre skolen bedre.
Utdanningsforbundet Kragerø er skeptisk til
denne strategien. Vi liker heller ikke at forbundet
sentralt synes å henge seg på dette mantraet.
Pedagogene i norsk skole er høyt utdanna og
flinke fagfolk. Etterutdanning vil følgelig ikke
være et grep som gjør skolen nevneverdig bedre.
Vi er redd for at Utdanningsforbundet i for stor
grad skal heie fram en politikk som tilslører de
store utfordringene i den norske skolen: Høyere
lønn, flere lærere, lavere leseplikt, lavere elevtall
i klassene og mindre papirarbeid. Vi tror også
at dersom målet med å videreutdanne 10.000
lærere blir gjennomført, vil det føre til at regje-
ringen kan slå seg på brystet over tidenes sko-
lesatsing og avvise alle de viktige virkemidlene
som vil bedre arbeidsforholdene i skolen og gjøre
den bedre for både lærere og elever.
Utdanningsforbundet Kragerø ber derfor sen-
tralleddet om å dempe ned sin iver for mer etter-
utdanning og heller løfte fanen for høyere lønn,
flere lærere, lavere leseplikt og mindre unødven-
dig og energitappende papirarbeid.
Utdanningsforbundet Kragerø
ved Ole Hustoft, leder
Etterutdanning?
Etterutdanning, veien til en bedre skole?
Etterutdanning høres flott ut for dem som under-
viser i realfagene. Jeg jobber som spesialpedagog
og tar videreutdanning for egen regning på femte
året. Når jeg er ferdig, har jeg tatt sju år etterut-
danning på deltid, uten tilskudd eller frigitt tid til
utdanningen. Det føles en smule trist og urettfer-
dig når kollegaer som tar for eksempel norskfag
kan studere med gullordninger i regi av kommu-
nen. Vi som studerer spesialpedagogikk, blir ikke
regnet med i denne sammenhengen, vi skal jo helst
ikke finnes.
Monja Andreassen
Nå som regjeringen gir 300 millioner kroner til
etter- og videreutdanning av lærere, sier styrele-
der Gunn Marit Helgesen i KS at kommunene vil si
ja til flere lærere som ønsker dette. Helgesen er jo
programforpliktet til å mene dette.
I Rana kommune fikk vi Høyre-ordfører etter en
bitter valgkamp med fokus på endring av skole-
struktur, der høyresida fikk flertall mot løfte om
at skolene skulle bestå. Midt i perioden raser nå
debatten igjen etter at rådmannen foreslår store
endringer i den samme skolestrukturen. Rana
kommune satte ikke av ei krone til videreutdan-
ning i år. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje
neste år heller, dersom ikke disse økte midlene
øremerkes formålet. Uten øremerking vil pengene
gå til drift heller enn til utdanning av lærere. Var
det slik at i Sogn og Fjordane disponerte man alle
overføringer fra staten fritt?
Gudmund Monsen
Vil regjeringens løfter om videreutdanning gjelde
Volda kommune òg? Her får vi berre nei til svar, og
må ta vidareutdanning oppå full jobb og med per-
misjon utan lønn.
Janet Brenne
Hvilke fag som prioriteres
Øremerking må til
Ønskedraum
Norsk skole trenger
høyere lærerlønn, flere lærere,
lavere leseplikt, lavere elevtall i klassene og mindre
papirarbeid. Videre- og etterutdanning er ikke det viktig-
ste, skriver innsenderen.
. ILL.FOTO
INGERSTENVOLL
Ut_40-45.indd 44
21.11.13 14.52
