46 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
Kronikk
Tester, kunnskapsgrunnlag og
samfunnsmandatet
Funn i forskning fra ulikt hold
viser at nasjonale kvalitetsvur-
deringssystemer må forbedres
om de skal gi nyttige data for
styringsnivåene, og for å oppnå
legitimitet i lærerprofesjonen.
Blant annet må hensikten med
de ulike delene i kvalitetsvurde-
ringssystemet formidles tydelig.
ILLUSTRASJON
ToneLileng |
Delene i kvalitetsvurderingssystemet
må enten
fungere som politiske styringsverktøy eller som
pedagogiske verktøy for utvikling – ikke som
begge deler samtidig. Dialog mellom partene i
utdanningssystemet er avgjørende for å etablere
en felles forståelse av at en gjensidig avhengighet
mellom partene er en forutsetning for å lykkes
med elevenes læring.
Samfunnsmandatet
Skolens breie samfunnsmandat er forankret i
mange lover og forskrifter. De to mest sentrale er
opplæringsloven og Læreplanverket for Kunn-
skapsløftet. Det store oppdraget som lærerne og
lederne i skolen skal innfri, er nedfelt i opplæ-
ringslovens paragraf 1.1 – Formålsparagrafen.
«Elevene og lærlingane skal utvikle kunnskap,
dugleik og holdningar for å kunne meistre liva
sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i
samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, enga-
sjement og utforskartrong.»
Dette er hva lærerprofesjonens høye ambisjoner
og forventninger orienteres ut fra.
Hvilken effekt har tester, undersøkelser
og prøver på elevenes læring og danning?
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet la Nordisk
institutt for studier av innovasjon, forskning og
utdanning (Nifu), i vår fram to viktige rapporter
om norsk utdanningssystem – Rapport 4/2013,
Evaluering av nasjonale prøver som system, og
rapport 23/2013, Jakten på kvalitetsindikato-
rene, Sluttrapport fra prosjektet «Ressursbruk og
læringsresultater i grunnopplæringen».
Rapport 23/2013, Jakten på kvalitetsindika-
torene, har mange interessante funn knyttet til
ressursbruk og læringsresultater i grunnopp-
læringen. Om prestasjonsforskjellene mellom
elever framgår det i rapporten at de er sterkt knyt-
tet til elevenes sosiale bakgrunn, kjønn og mino-
ritetsbakgrunn, til læringsmiljøet på skolen, og at
det «gjennomgående (er) negative sammenhenger
mellom et høyt omfang av evaluering og elevenes
prestasjonsnivå.»
Videre drøfter Rapport 23/2013 hensikten med
store mengde tester, undersøkelser og prøver. «Når
man ser på summen av slike prestasjonsmål, som
blant annet inkluderer Timss, PISA, de nasjonale
prøvene, lokale prøver (f. eks Osloprøven), prøver
for fastsetting av standpunktkarakterer og eksa-
mener, bør man diskutere hvorvidt dette krever
for mye av skolens og elevenes tid, ressurser og
fokus. Møller, Prøitz og Aasen (2009) spør seg om
det kompetansedrevne fokuset i norsk skole har
ledet til et testregime. Resultatene i dette prosjek-
tet kan tyde på at det er noe som heter for mye
testing».
Funnene i Nifu-rapporten samsvarer helt med
hva internasjonal utdanningsforskning over tid har
påvist, nemlig at overdreven bruk av prøver, tester
og undersøkelser ikke fremmer elevenes læring.
Professor John Hattie skriver til lederne i utdan-
ningssystemene: Å forbedre lærerens kvalitet i
læringsarbeidet « ... is not going to happen with
short-term interventions, by naming and sha-
ming, by more testing, by more accountability.»
(Visible Learning for Teachers 2012).
Professorene Andy Hargreaves og Dennis Shir-
ley kaller den økende bruken av tester, prøver og
undersøkelser for et teknokratisk blindspor. De
hevder i boka si «Den erde vei – en inspirasjon
til endring i skolen» (2012) at statistisk materiale
fort definerer og avgrenser hva som skal læres, at
materialet fører til slutninger det ikke er dekning
for, og at overdreven tillit til statistikk bagatelli-
serer betydningen av lærerprofesjonens moralske
dømmekraft og faglige ansvar.
Øyvind Sørreime
sentralstyremedlem og
leder av Utdannings-
politisk utvalg
>
FOTO
TOM-EGILJENSEN
«Elevenes sosioøkonomiske
bakgrunn er den enkelt-
faktoren som forårsaker de
mest signifikante forskjel-
lene i elevenes læring.»
Ut_46-49.indd 46
21.11.13 14.53
