46
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
Francesca Tullio (35) har gjort et sjeldent valg. Hun vil bli modist. Nærmere
bestemt en håndverker som produserer hatter, hodepynt og slør. Yrket
krever mye kreativitet. Og en stor porsjon tålmodighet. Det har Francesca
mye av.
For tre år siden stakk italienske Francesca
Tullio innom butikken til den kjente
modisten Mona Strand i Oslo. Det besøkte
beseglet nok framtida hennes. Hun ble rett
og slett veldig inspirert av det hun så og
det hun ble fortalt. Først var hun assistent,
og nå har hun vært lærling hos Mona i
snart ett år. Fra høsten av blir Operaen det
neste opplæringsstedet.
Krever tålmodighet
Det startet hjemme i Milano på en kunst
linje på videregående skole, etterfulgt
av studier i tekstil. Deretter jobbet hun
med kostymer ved et teater, før kursen
ble satt mot Norge for ti år siden. Her har
Francesca tatt vg1 og vg2 som privatist
ved Folkeuniversitetet, og jobbet med
kostymer på frilansbasis. I tillegg driver
hun salg av egenproduserte kostymer og
klær på webbutikkene
.
net og
Målet
er å kunne jobbe frilans med kostymer
og hatter for teatre, forteller hun. Å være
modist handler mye om tålmodighet. Og å
kunne sy.
- Det handler om å være kreativ, like å
sy, være nøyaktig, ha kunnskap om ulike
materialer, være interessert i kunst og å
være tålmodig. Å jobbe med hatter er helt
annerledes enn å jobbe med klær. Her job
ber jeg mye med former, og det dreier seg
mye om håndsøm, sier Francesca.- Som
lærling lærer jeg å bruke ulike materiell,
hovedsakelig er det snakk om strå og
filt til selve hatten, og annet materiell til
hattepynt. Alt sys for hånd. Det kan ta
flere uker å lage en hatt, ettersom vi van
ligvis jobber parallelt med mange hatter.
Vi jobber også kunstnerisk med hatter
som bare skal brukes på utstillinger.
I løpet av lærlingperioden må Francesca
lage en perm for å dokumentere det hun
gjør. Permen er ment å fungere som et
oppslagsverk i ettertid både for henne
selv, og noe som kan brukes av andre
lærlinger.
Gammel tradisjon
De som tenker å bli modist må i dag velge
utdanningsprogrammet Design og hånd
verk på videregående skole. Først er det to
år på skole, deretter to år i lære, før man
kan avlegge svenneprøven. Tradisjonen
med å lage hatter går langt tilbake i tid.
Allerede i 1363 ble det registrert et hatte
makerlaug i Nürnberg. På 1700-tallet var
det et vanlig håndverksfag i Norge. Rundt
1900 var det om lag 450 personer som
hadde dette som yrke her til lands. I dag
blir faget betegnet som verneverdig og det
er Opplæringskontoret for små håndverks
fag som er bindeledd mellom lærling/
bedrift og fagopplæringssystemet og som
har det juridiske ansvaret for opplæringen.
Modistene har også sin egen forening,
Norske Modister og Hattedesignere.
-Vi prøver å få stablet på beina en nordisk
plattform for faget vårt. I dag finnes
det vel femten – tyve modister i Norge,
inklusive de som tover hatter. Jeg er nok
den eneste som har egen hattebutikk. Vi
trenger helt klart nytt blod. Og vi merker
at det er interesse for faget, forteller Mona
som i tyve år har drevet egen butikk i
Oslo. Selv gikk hun i lære hos den kjente
SLIPPER LØS KREATIVI
