YRKE
SEPTEMBER 2014 •
45
ureres, både innvendig og utvendig. Fotos: © Riksantikvaren
håndverkkompetansen. Dette har ført
til at det historiske sentrum i byen er i
dårlig stand. Ett mål med prosjektet er å
styrke både kunnskapen om, og anseel
sen av, trearkitektur. Lokale håndverkere
skal involveres i prosjektet.
Etter restaureringen skal det etableres et
bygningsvernsenter for trearkitektur og
en turistinformasjon i bygget. I tillegg
vil det legges opp til aktiviteter for å
formidle jødisk kulturarv og religion
til besøkende og turister. Det er kun
åtte jøder igjen i Rezekne, og den
jødiske menigheten i byen er nedlagt.
Etter restaureringen vil den jødiske
befolkningen få mulighet til å bruke
synagogen til messer ol. Bruken av byg
get til et bygningsvernsenter er godkjent
av Det jødiske råd i Latvia.
Prosjektet er et samarbeid mellom
Rezekne kommune og Sam Eyde
videregående skole. Aust-Agder
fylkeskommune og Rezekne har en
vennskapsbyavtale, og det er slik sam
arbeidet har kommet i stand.
Sitater fra elevene
I løpet av prosjektperioden skal fire
grupper bestående av 10-12 norske
VG2- elever ha én uke av sin praksis
periode i Latvia. Elevene bor og
spiser på de lokale skolenes internat, og
arbeider på synagogen på dagtid.
Det er mye utenlandsk arbeidskraft i
norsk byggebransje, særlig fra Øst-
Europa, og ett av Sam Eydes mål med
deltakelsen i prosjektet er å lære elevene
mer om østeuropeisk kultur og bygge
skikk, for å legge til rette for godt
samarbeid når elevene senere skal jobbe
sammen med utenlandske håndverkere.
Vi intervjuet noen av elevene da vi
var der i forbindelse med åpningen av
prosjektet. Her er noen av uttalelsene:
Even Berge, byggfagelev VG2 om
ukens opplevelser: «Vi har lært mye
om tradisjonelle håndverksteknikker,
som lafting og rapping. Og vi har hatt
det så gøy med de latviske elevene. Vi
har spist god mat, vært ute og danset,
og vært på kulturkveld. Det har vært en
veldig fin opplevelse, og jeg ville gjerne
gjort det igjen».
Even Berge om forskjellen på å jobbe i
Norge og Latvia: «Den største forskjel
len er å få tak i ting. I Norge er alt linet
opp for oss på byggeplassen, og hvis
noe mangler kan vi bare kjøpe det. Her
er økonomien annerledes, og for oss var
også språket en utfordring.»
Aadne Gunnar Sollid, studierektor bygg
fag om læringspotensialet for de norske
elevene: «Håndverkere har i mange
generasjoner flyttet sine kunnskaper
over landegrensene. Vi ser at de latviske
elevene holder nok mer på tradisjonene,
både med tanke på verktøy og hånd
verksteknikker. Lærere på videregående
skoler i Latvia kjenner godt til metoder
som er i ferd med å dø ut i Norge. I
tillegg skal våre elever i stor grad jobbe
sammen med øst-europeisk arbeidskraft.
Vi vet at der er kulturforskjeller, og vi
må sette dem i stand til å jobbe sammen
med utenlandsk arbeidskraft, slik at de
er best mulig rustet til arbeidsmarkedet.
Gjennom dette prosjektet lærer elevene
både om øst-europeisk byggeskikk,
kultur og om restaureringsfaglige
prinsipper».
Marius Henrik Grønlund, VG2-elev,
byggfag, om å jobbe på et fredet bygg:
«Det er veldig spennende. Man lærer å
være ekstra forsiktig. Det er ikke bare å
rive ned, for ting skal bevares. I tillegg
må man ta forhåndsregler, for ting kan
rase sammen».
