TEKST:
CLARE SEVILLE
RÅDGIVER/KARRIEREVEILEDER
BLEIKER VIDEREGÅENDE SKOLE
42
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
I sin leder i YRKE nr. 2, 2014 «Rapport fra
sløydsalen», beskriver redaktør Petter
Opperud den triste utviklingen i dag der
elever velger bort yrkesfag framfor studie
spesialiserende løp. Det er ikke vanskelig å
dele hans bekymring for at de unge i økende
grad velger bort de praktiske utdanningene
framfor studiespesialisering og allmenn
faglig påbyggingskurs. Men at han bruker
mye av sin leder på å gi rådgiverne skylden,
kan ikke en erfaren rådgiver la stå uimot-
sagt. Undersøkelser viser dessverre at mor
har lagt større påvirkning på ungdommens
valg enn rådgiverne. Men det er hyggelig at
YRKE ser rådgiverne som så avgjørende for
hva de unge foretar seg innenfor videre
gående opplæring at de må bære en stor del
av ansvaret for utviklingen.
Opperud mener at rådgiverne – i likhet med
familie og foreldre, gir dårlige råd. Rådgiv
erne framholder studiespesialisering som
eneste sikre veg påstår han. De har dessuten
mangelfull kunnskap om valgene og
arbeidsforholdene innen yrkesfagene. Dette
er sterke påstander. Det at Opperud selv ikke
kommer med noen forslag som kan bidra til
endring tar jeg som en ren oppfordring!
Rådgivernes oppdrag
er i stor grad formu
lert i Forskrift til opplæringsloven kap 22
om retten til nødvendig rådgiving, som kom
i 2009. Her står det blant annet at eleven
har rett til «…oppdatert informasjon om
yrkesområde og arbeidsmarked lokalt,
nasjonal og internasjonalt.» Flere konkrete
beskrivelser av hva eleven har rett til av
karriereveiledning står også her. Så langt alt
vel. Dagens unge vil møte et arbeidsmarked
med hyppige endringer og deres yrkesvei
vil preges av stadige valg og omstillinger.
Kompetent karriereveileding skal bidra til
å ruste dem til å møte denne virkeligheten.
Spørsmålet er hvordan elevens rettigheter
til denne viktige veiledningen blir ivaretatt i
skolen i dag.
Yrkesveiene innen videregående opplæring
er mange
– noe som kommer godt fram
i hver utgave av YRKE. Så hvordan møte
utfordringen med å få flere elever til å velge
yrkesfag? Hva skal elevene få av informasjon
og veiledning, og når og hvor skal det skje?
Jeg mener at nøklene er kompetanse, tid og
læreplanmål. La oss ta kompetanse først:
Det eneste kravet som stilles til rådgivere
i dag, er at de skal ha pedagogisk kompe
tanse. Resten av kompetansekravene er kun
anbefalte. Selv om veilederkompetansen er
økende blant rådgivere i Norge, er det derfor
fremdeles slik at de fleste rådgivere er
lærere med noe tilleggsutdanning. Kanskje
ikke så rart at mange anbefaler det som er
deres egen virkelighet nærmest, nemlig en
akademisk vei. En sterkere profesjonali-
sering av rådgiverne må til. Så dette med
tid: Ressurser til rådgiver i skolen (som
har vært uendret siden 1973) tilsier at en
rådgiver i 100% stilling skal ha ansvaret
for ca 500 elever. Da skal elevens rett både
til karriereveileding og sosialpedagogisk
rådgiving dekkes. Er dette tilstrekkelig til
å veilede hver enkelt til å finne sin rette
vei innen videregående opplæring? Neppe.
Men en kompetent rådgiver vil uansett møte
utfordringen med å finne plass – særlig i
videregående skole.
I ungdomsskolen
har vi en fantastisk
anledning til å gi god veiledning som skal
bidra til riktige og informerte valg i faget
Utdanningsvalg. Her disponerer skolen 150
timer som kan brukes til karriereveiledning
i ulike former. Det er utviklet mange gode
verktøy til dette faget. Her skjer mye god
veiledning, aktiviteter og utprøving, men
kvalitet og innhold varierer sterkt fra skole
til skole. I videregående skole er saken en
ganske annen. Her finnes faktisk ingen
fag eller læreplanmål som kan brukes til
å gi karriereveiledning! Rådgiverne må
altfor ofte bruke undervisningstid for å gi
elevene det de har krav på av informasjon
og veiledning. Selv ikke innen et fag som
Prosjekt til fordypning, som kunne vært
en gylden anledning til å gi yrkesfagelever
gode verktøy for å jobbe mot å få læreplass
inneholder slike mål. Igjen er det for store
variasjoner og tilfeldigheter som avgjør hva
elever mottar av kompetent og systematisk
veiledning som kan ruste dem til å møte
dagens arbeidsmarked. Dette kan være noen
av forklaringene på at de fleste følger strøm-
men og velger bort yrkesfagene. Med de
nedslående resultatene vi ser i dag.
At rådgivere ikke kan ha kunnskap om
muligheter og arbeidsforhold innen hundre
vis av fagbrev sier seg selv. Så mens vi
venter på at kompetent karriereveiledning
får den plass i skolen som er nødvendig, vil
jeg oppfordre krefter innenfor og utenfor
skolen til å gjøre sitt: Som rådgiver på en
videregående skole med yrkesfag ville det
vært lettere å veilede mot en karriere innen
yrkesfag hvis 1. Bransjene og bedriftene var
enda mer synlige overfor ungdommene og
2. Det var lettere å få praksis- og læreplass
– ikke minst innen offentlig sektor. Vi vet
dessverre altfor mye om hvordan det går på
påbygg med de elevene som helst ville hatt
læreplass etter Vg2.
«RAPPORT FRA
RÅDGIVERKONTORET»
Clare Seville
