De fleste ganger jeg møter på noen som bruker
begrepet «Taus Kunnskap» som en beskrivelse
på den faglige kunnskap en fagarbeider besitter,
får jeg en sterk trang til å «trekke min pistol».
Taus kunnskap er den ikke helt korrekte
oversettelsen av «Tacit knowing» fra Michael
Polanyis bok The Tacit Dimension( 1967). Mis
forstå meg rett, taus kunnskap finnes. Et hvert
menneske vet mer enn det kan sette ord på.
Taus kunnskap finnes uten tvil også i de prak
tiske yrkesfagene. At en erfaren pølsemaker
eller baker faktisk kan lukte at farsen og deigen
mangler salt, eller mureren justere en mørtel
tilpasset tørketemperatur og luftfuktighet, er
åpenbart en kunnskap som mangler språk.
Men det jeg reagerer på er tendensen til å
beskrive fag- og yrkesutdanningen som en blan
ding av praktiske ferdigheter og taus kunnskap.
Mange av oss steilet når det ble gjort forsøk på
å fjerne begrepet yrkesteori ved innføringen av
Kunnskapsløftet, samtidig som man snakket
varmt om den tause kunnskapen. Språk er makt.
Det snakkes velmenende om «kloke hender»
og om «å ha det i hodet eller i hendene». Hva
mener man egentlig å si? At noen kan bygge
et hus, legge opp et elektrisk anlegg, reparere
en bil eller tilberede en treretters middag til
hundrevis av gjester uten å bruke hodet?
Fagarbeid er intellektuelt arbeid, det kreves
både fagspesifikke praktiske ferdigheter og
teoretiske kunnskaper for å utøve et yrkesfag.
Å tenke noe annet er historieløst, kunnskapsløst
og respektløst. I tillegg til dette må fagarbeider
en tilegne seg fagets tause kunnskap, slik
også juristen, statsviteren, pedagogen eller
veterinæren må i sine yrker. Taus kunnskap må
TAUS KUNNSKAP, ELLER KUNNSKAPSLØSHET?
Virke vil ha en egen funksjon i skolen som
profesjonaliserer skole-arbeidsliv samarbeidet
I stortingsmeldingen På rett vei er det flere vik
tige erkjennelser. En av dem er at samarbeidet
mellom skole og arbeidsliv er for dårlig. Hvis
vi er enige om det – hva skal da til for å profe
sjonalisere det? Virke legger følgende til grunn:
FORANKRING: Forventning om samarbeid
må være forankret i skoleledelsen og tydelig
kommuniseres som en del av samfunnsmandat
et og læreplanverket (som det jo er)
TING TAR TID: Samarbeidsrelasjoner må få
tid til å vokse fram over tid (manglende felles
språk, fordommer eller tidsklemme må tas på
alvor)
VOKSNE FØRST: Samarbeid om opplærings
tiltak for elever må komme etter at de voksne
aktørene har lært hverandre å kjenne (Å sende
elever ut på en arbeidsplass eller ta i mot elever
fra en skole uten at lærere og ansvarlige på
arbeidsplassen kjenner hverandre, er bortkastet)
FELLES MÅL FOR LÆRING: Samarbeid må
ha tydelige målsettinger i form av læringsmål
(både skole og arbeidsplass skal ha en felles
opplevelse av sine respektive bidrag til et
læringsresultat)
FORDELINGAVANSVAR: Arbeidslivet
må vite hva skolen tar ansvar for og hva som
forventes av dem som arbeidsplass (å ikke
vite hva du sier ja til er den fremste årsak til at
mange av oss da heller sier nei)
Hvordan oppnå dette? Virke mener det trengs
en EGEN FUNKSJON I SKOLEN: Noen må
få et dedikert ansvar i skolen for å følge opp,
dyrke, videreutvikle og legge til rette for gode
samarbeidsrelasjoner. Vi ønsker oss ALVer –
arbeidslivsveiledere i skolen - som skal ha som
sin fremste oppgave å legge til rette for godt
samarbeid og tette nettverk mellom de ansatte
i skolen og representanter for lokalt arbeids-
PØLSER OG POLITIKK
Inger Lise Blyverket
Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE
Rolf Jørn Karlsen
Nestleder i Fellesforbundets
Samfunnspolitiske avdeling
I denne spalten vil 4 håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til
utdannings-politikk. Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted.
Debattantene står fritt i valg av tema, men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep
på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg med å fremme sine egne tanker.
VI ØNSKER OSS ALV’ER
en tilegne seg i alle fag og yrker. Og dere, er det
ikke bedre å bruke det rette ordet på den tause
kunnskapen, nemlig.. Erfaring?
og næringsliv. Likeverdighet handler om å
gjøre plass til det som er særegne kvaliteter
hos de ulike aktørene. Derfor er det så viktig å
vektlegge en ansvarlig for å bygge nettverk og
etablere et samarbeid som kan gi likeverdighet.
36
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
