Kontoransvarlig Birger Lien har selv gått på skolen
for mange år siden
Laftede hytter lages på bestilling. Torvtak settes
på når den er framme
Møbelsnekkere: Fra venstre lærer Even Nævdal Hansen, Lærling Joe Hood, Lærling Bjørn Egil Tolås
og Njål Andreassen som nå har tatt svennebrevet som eneste i Norge i år
YRKE
SEPTEMBER 2014 •
29
Bjørn Egil Tolås er møbelsnekkerlærling
og holder på å lage et skap til en kunde
som skal utsmykke det selv på sommerens
treskjærerkurs.
- Jeg har jobba med tre hele livet. Jeg er
vokst opp på en gård med eget sagbruk
og to av besteforeldrene mine drev med
treskjæring. Jeg er helt sikker på at jeg vil
bli møbelsnekker, men vet ikke ennå hva
slags bedrift jeg skal søke meg til. Liker
meg godt her på Hjerleid.
Joe Hood har kommet den lange veien
fra Australia for å finne lykken på Dovre.
Han traff en jente fra Vågå mens han
jobbet som cowboy i Australia. Oppvek
sten var i Brisbane. Nå har han en tre år
gammel sønn og vil skaffe seg en formell
kompetanse. Han gikk først ett år på
treskjærer, men vil bli møbelsnekker.
- Jeg skal restaurere dette vinduet, ta vekk
all gammel kitt, ta ut glassene (forsiktig),
rense opp, skrape, male og sette tilbake
glassene. Man må være forsiktig så ikke
noe av det gamle går i stykker, og egent
lig tror jeg ikke det hadde vært nødven
dig å gjøre så mye mer enn å male dette
vinduet, men kunden bestemmer!
Njål Andreassen skal ta fagbrev både som
treskjærer og møbelsnekker.
- Jeg har alltid likt å jobbe med tre og
tenkte lenge på å bli snekker sammen
med faren min. I 10. klasse var jeg utplas
sert i et møbelsnekkerverksted og etter det
begynte jeg å lage mine egne møbler.
- Så begynte jeg likevel på byggfag, men
hadde en lærer som lot meg jobbe med mø
belsnekkeroppgaver. Så ble jeg utplassert
her på Hjerleid og siden har jeg vært her...
Treskjærer og lærer
Elevene på «Vg2 Design og trearbeid
med vekt på treskjæring» er i gang med
eksamen og vi får begrenset adgang
til å prate med dem. Men lærer Anneli
Engeland har god tid, for under denne
eksamenen er det ikke noen særlig grunn
til å frykte juks!
- Siden dette er en privat skole, står vi
fritt til å ta inn voksne elever, men de
fleste elevene kommer fra Vg1 Design og
Håndverk ved andre videregående skoler,
forteller Anneli Engeland.
- Jeg er selv treskjærer med utdanningen
min fra Norsk Håndverksskule på Voss.
Jeg hadde egen bedrift i 18 år i Granvin i
Hardanger. Jeg hadde noen større bestill
ingsoppdrag, ellers ble det mest små
arbeider til direkte salg. Men det ble mye
og hard jobbing for å kunne leve av det.
Dermed tok jeg yrkesfaglærerutdanning
på Høyskolen i Akershus. Jeg traff rektor
her på skolen ved en tilfeldighet, hun sa
at de trengte en lærer i ½ år og nå har jeg
vært her 4 og et halvt!
Jeg trives veldig godt som lærer og liker
å formidle mine egne kunnskaper til de
unge. Her er veldig lite frafall. Elevene
her er svært interesserte i faget, mye flott
ungdom. Likevel er det selvsagt her også
stor forskjell på talentet. Noen har fått
med seg masse ferdigheter hjemmefra,
har fått lov til å bruke kniven i mange
sammenhenger i hverdagen. Men det er
jo også sånn at de som har mest lyst og
talent også ofte skaffer seg muligheter til
å spikke litt.
Det er synd at opplæringen i formings
fagene er så dårlig i grunnskolen. De
estetiske fagene får dårligere og dårligere
vilkår, stadig trangere rammer.
Men heldigvis synes jeg man kan ane
en ny trend nå med vekt på gjenbruk og
miljø. Det er oppmuntrende og kan peke i
riktig retning. Ungdommene som kommer
hit er ofte nøysomme i hverdagen, og det
kan være viktig, for i produksjonssam
menheng er det viktig at man lærer seg å
få mest mulig ut av råmaterialene. Men
mange lærer ikke det i grunnskolen. Skal
de klippe et hjerte av en stoffbit, klipper
de det midt på.
Det de lærer her er etter den tradisjonelle
læreplanen til treskjærer, og svenneprøven
krever at de behersker en del tradisjonelle
stilarter: Dragestil, acantus osv. Men vi
forsøker også å la dem utvikle sitt eget
formspråk. Kanskje vi en dag får se en
elev som har skapt noe helt nytt!
Ute i treskjærerverkstedet jobber elevene
med eksamensoppgaven. Og det er lett,
selv for et utrent øye, å se at noen får det
til lettere enn andre. Jon Anders Fleinsdal
forteller at han riktignok tok 3 år med real
fag på vgs, men hjertet var i treskjæringen,
