22
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
Streiken er over for denne gang, men
arbeidet for at «lærere skal få være
lærere» fortsetter. Arbeidstidsavtalen
er et viktig verktøy i denne sammen
heng. Vi er imidlertid ikke mål med
det. Det er over tid gjennomført flere
politiske tiltak som har ført oss inn i
dagens situasjon.
Vi har en utfordring med politikere
som har høye ambisjoner på vegne av
skolen, som samtidig mangler vilje
til å følge opp økonomisk. Det skaper
et gap mellom de forventninger som
stilles til læreren og lærerens mulighet
til å innfri.
Utdanningsforbundet gjennomførte en
undersøkelse om frafall i videregående
skole i 2009. Der uttrykte yrkesfag
lærere hva de mente var viktig for
å redusere frafallet på yrkesfag. De
pekte bl.a. på følgende tiltak; tett opp
følging, mer praksis og færre elever i
klassen.
Tett oppfølging er avgjørende for
elevenes skolegang. Det fordrer nok
forberedelsestid til å legge til rette for
hver enkelt elev, og en klassestørrelse
som gjør det praktisk mulig å følge
opp hver og en i klasserommet
Det har i mange år vært fokus på
praksis i yrkesfaga, ofte knytta til
muligheten for å ha praksis på arenaer
utafor skolen. Det har yrkesfaglærerne
støttet. Sett i lys av at en helhetlig
fagopplæring består av to år på skole
og to år i bedrift, er samarbeidet
mellom skole og bedrift viktig for
elevenes opplæring i faget. Som
bindeledd i et samarbeid mellom
skole og arbeidsliv er læreren en
sentral aktør for elevens opplæring
både i klasserommet og på arbeids
plassen.
Som leder av Kontaktforum for
videregående opplæring i Utdannings
forbundet får jeg gjentatte ganger
rapporter om lærere som ikke lenger
får timer til å følge opp elevene når
de er utplassert, fordi arbeidsgiver
skal spare penger. Etter oppheving av
klassedelingsreglene, som var ment
som et pedagogisk virkemiddel, har
elevtallet i klassene økt. Byråkrati
sering har ført til at lærere bruker mye
tid på dokumentasjon; Som en lærer
sa: «Jeg bruker mer tid på å dokument
ere hvordan jeg skal være en god lærer
før timen, og dokumentere gjennom
føringa av timen i etterkant, enn å
gjøre et godt for – og etterarbeid for å
kunne være en god lærer.»
I et brev til partene ved avslutning av
streiken har Statsråd Torbjørn Røe
Isaksen lovt partene å bidra til bedre
vilkår for læringsarbeidet. To viktige
punkter i dette brevet er målsettinga
om å redusere tidstyvene i skolen, et
annet er å kartlegge i hvilken grad
elevene faktisk får de timene de har
krav på med kvalifisert lærer. Det er
viktige tiltak som vi vil følge opp
nøye.
Under streiken har politikere fra alle
partier vært på banen og vist forståelse
for den situasjonen lærerne er i. Det
er bra! Det er imidlertid avgjørende
at de følger opp etter at stormen har
lagt seg. Vi forventer at, ikke bare
regjeringa, men alle partier følger opp
sentralt og lokalt slik at lærernes tillit
styrkes både til KS og politikerne.
Sist men ikke minst må kommune
økonomien styrkes slik at endring
ene i lov – og avtaleverk blir brukt
i pedagogisk hensikt og ikke som
innsparingsverktøy.
TID TIL Å VÆRE LÆRER
– FOR ELEVENES SKYLD
FORBUNDS
KOMMENTAREN
Evy Ann Eriksen
er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet
