14
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
Kunnskapsløftet har gitt oss økte ut
fordringer. Næringslivet og det offentlige
møter disse ved å styrke samarbeidet
om opplæring av lærlinger, fagligledere
og instruktører. Målet med et KOM er
å gi unge som søker våre fag de beste
muligheter for god opplæring og en
utviklende læretid, slik at de blir dyktige
fagarbeidere og interesserte og positive
medarbeidere.
Vår forretningsidè:
- Markedsføre næringen og næringens
utdanningsmuligheter overfor om
verdenen.
- Kurs og Opplæringskontoret for Salgs-
og Matfag er godkjent som lærebedrift,
og tegner lærekontrakten med lærling
ene.
- Kontoret formidler kontakt mellom
lærlingene og medlemsbedriftene som
i fellesskap er ansvarlig for å føre
lærlingene frem til fagprøve.
- KOM har opplæringsansvaret, mens
medlemsbedriftene har normalt arbeids
giveransvar.
- Utvikle opplæringstilbud for
utdanningsmotivert ungdom med et
totalt utdanningsløp.
- Gi veiledning og løse problemer som
måtte oppstå i kontraktstiden.
- Koordinere og effektivisere opplærings
kapasiteten.
- Arbeide for et høyt nivå på fag
opplæringen gjennom strukturert
kvalitetsstyring.
- Være et samarbeidsorgan og koordiner
ende ledd mellom offentlige og private
støtteordninger.
- Utvikle og vedlikeholde kunnskaper,
ferdigheter og holdninger hos lærling
ene under utdanningen.
Kurs og Opplæringskontoret for Salgs- ogMatfagene (KOM)
-DEN ENKLESTE OG BESTE
VEIEN FREM TIL ET FAGBREV
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
Et viktig mål for fremtidig fagopplæring er at de fleste lærlingene
skal tegne sin egen lærekontrakt gjennom et opplæringskontor slik at
effektivitet og kvalitet på opplæringen sikres gjennom et felles ansvar og
kontinuerlig oppfølging. Denne formen for opplæringssamarbeid bidrar
til å styrke fagene og vekke internasjonal interesse.
mange ender innen kjedeadministra
sjonen eller som butikksjefer. Her har
kjedene egne trainee-programmer.
KOM
- Opplæringskontoret dekker hele 10
fylker og dermed størsteparten av Sør-
Norge. Og det er mange skoler, 7 bare i
Østfold, forteller Kristiansen.
- Vi har ikke noe kontor. Vi er 3 ansatte
som har hjemmekontor og lever i bilen,
kommuniserer via pc og telefon. Det
blir fort 50 – 60 000km kjøring hvert
år, for vi besøker alle lærlingene hver
6. uke.
- Vi deltar også mye på messer og da
har vi med lærlinger eller ansatte som
har gått salgsveien via fagbrevet. Inter
essen er klart økende, men det har som
sagt kosta mye jobbing.
- Noen få velger også å gå et løp uten
skole, 4 år som lærling. Det er viktig å
kunne være fleksibel og legge løpet slik
det passer den enkelte.
- Vi har ca 10 % frafall. Noen blir dess
verre tatt i å forsyne seg litt fra hyllene,
noen skifter yrkesinteresse, noen skifter
fag og noen faller desssverre helt ut.
Pølsemaker
- Selv er jeg faglært pølsemaker, fortel
ler Britt Kristiansen. Jeg tok fagbrevet
i 1979 etter ett år på skole, så lærling
skole 1 dag i uken 1 år etterpå. Jeg var
en av de aller første som valgte dette
løpet. Så jobbet jeg hos Stabbur Nilsen
(Gunnar Nilsen) som ble til i mange
år, både i skjæreriet, pølsemakeri,
butikk og i kafeteriaen. Jeg har også
jobbet som emballasje selger innen
matbransjen og drevet egen delikatesse
butikk. Jeg startet salgskarrieren som
jordbærselger fra jeg var 12 år. Lærte
mye salg av det, avslutter Britt Kristian
sen fra KOM.
Fagene:
Kjøttskjærer, Slakter, Pølsemaker, Sjømathandler, Butikkfag, Logistikkfag
