Adm dir Bjørn Næss
og Marie Hellwege
fra NHO handel
20
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
NHO HANDEL:
NYTT OPPLEGG
FOR SALGSFAGET?
Dagligvarehandelen utgjør ca 100 000
årsverk og er større enn alle andre deler
av faghandel til sammen. I dagligvare
handelbedriftene er det ikke noen lang
tradisjon for fagopplæring. Den tradi
sjonelle kjøpmannen er ofte født inn i
butikken, sier Næss.
I de store supermarkedene finner du nok
kjøttskjærere og butikkslaktere i kjøtt
disken, men det er langt mellom folk med
fagbrev i salgsfaget.
De store kjedene har sine egne «skoler».
De tilbyr intern opplæring direkte knyttet
til arbeidsplassen fra du kommer inn med
ansvar for flaskeautomaten i 16-årsalder
en, til du blir selvstendig kjøpmann
eller ender i administrasjonen i kjedene.
Svært mye av pensum på disse skolene
er imidlertid en del av læreplanen i den
offentlige skolen.
Det er en fordel med dette at systemet
fanger opp mange som ikke tar eller som
faller ut av videregående opplæring.
Men systemet fører også til en voldsom
turnover fordi veldig mange av de som
jobber i butikkene har dette som deltids
jobb ved siden av skolegang eller studier.
Disse arbeidstakerne har ikke tenkt seg
noen framtid i salgsfaget og er bare «inn
om» noen få år. De har ofte svært liten
varekunnskap, kan lite om kundebehand
ling og bidrar dessverre til å gi bransjen
dårlig omdømme.
En som kommer til butikken som lær
ling etter fullført Vg2 i Salg og Service
har derimot for det første lært masse om
butikkfag, kundebehandling, økonomi,
råvarebehandling og lagerhold/logistikk
gjennom de to skoleårene (som også inne
I dagligvarehandelen ser vi en klassisk mismatch, sier Adm. direktør Bjørn Næss i den nyeste landsforeningen
i NHO: NHO Handel. – Bedriftene vet ofte ikke helt hva skolen tilbyr, mens skolen ikke helt klarer å levere det
bedriftene har behov for. Vi ser det som et mål å øke andelen fagarbeidere i dagligvarehandelen. Men da må vi
kanskje gå noen nye veier.
holder mye praksis i butikk) Men dessuten
får du da en medarbeider som har tenkt å
bli her, sier Bjørn Næss videre.
Næringen må derfor begynne å se verdien
i kompetanse, sier Næss.
Det som kjedeskolene legger svært stor
vekt på, og som skolen nødvendigvis ikke
kan tilby, er drilling i den enkelte kjedes
interne bedriftskultur.
Prosjekt i Vestfold
Næss har med seg Marie Hellwege som
har fått ansvar for et prosjekt NHO
Handel vil prøve ut i Vestfold.
Det vi ser er at kjedene bruker svært store
ressurser for å gi de ansatte kunnskaper
som de kunne fått gratis ved å ta inn en
lærling. Til gjengjeld er det altså noe,
opplæring i bedriftskultur, som bransjen
nødvendigvis må ta hånd om selv. Og de
forskjellige kjedeskolene gir ikke helt
samme opplæring.
Det vi da ønsker å tilby gjennom et
forsøk i Vestfold er et opplegg der vi tar
oss av opplæring i alle de elementene fra
kjedeskolene som ligger i den offentlige
læreplanen, pluss det som læreplanen
har og som kjedeskolene ikke har, mens
kjedeskolene da kan konsentrere seg om
det som nødvendigvis må være bedrifts
intern opplæring. Tilbudet vil være fleks
ibelt nok til at de forskjellige kjedene kan
bestemme selv hva de trenger av oss.
Så håper vi denne opplæringen kan føre
fram til et slags praksisbrev. Altså ikke
full fagopplæring, men et offentlig papir
på kompetanse på et visst nivå. Så er det
vårt håp at mange da vil se at det derfra
er lett å gå videre og få fullt fagbrev, og
så kan det kanskje til og med utvikles en
bachelorgrad som er skreddersydd mot
salg og service sier Marie Hellwege og
Bjørn Næss fra NHO Handel.
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
