26
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
Tvillinginstitusjoner
På Hjerleid ligger fortsatt en filial av
Nord-Gudbrandsdal videregående skole,
men denne skal nå legges ned i sin helhet.
Sannsynligvis vil det bli opprettet en ny
filial eller selvstendig skole på Dombås.
Det var nedleggingen av treskjærerlinja
ved denne skolen som førte til at Hånd
verksskolen ble opprettet i 2003 for å
videreføre dette tilbudet i privat regi. De
som startet opp Håndverksskolen var da
sentrale i driften av Håndverkssenteret
som tilbyr kursvirksomhet innen mange
tradisjonelle håndverk, samt museum og
overnatting. Denne virksomheten blom
strer fortsatt.
At filialen av den fylkeskommunale videre
gående skolen flytter, medfører imidlertid
noen problemer for Håndverksskolen, fordi
den driver sin undervisning i lokaler som
leies av den videregående skolen. Hvordan
dette skal takles, kommer vi tilbake til mot
slutten av artikkelen.
Håndverkssenteret og næmingene
- Senteret heter egentlig Senter for
bygdekultur, presiserer daglig leder Heidi
Karsten.
- Senter for bygdekultur er et kompetanse
senter innenfor tre og håndverk. Senter
et startet driften i 1995 og tilbyr kurs,
overnatting, bygdemuseum og salg av
håndverksprodukter.
Vi er et a/s, og eies av Norsk Kulturarv.
Dette er ikke noe som drives for å tjene
Hjerleid ligger vakkert til aller øverst i Gudbrandsdalen.
Neste side: Joe Hood har kommet den lange veien fra Australia til Hjerleid for å lære trehåndverk
Håndverkssenteret Hjerleid ligger i kommunesenteret i Dovre kommune, ca 10 minutter sør for Dombås med
bil. Selve Dovrefjell begynner omtrent like langt nord for Dombås og mesteparten av dette enorme fjellmassivet
ligger innenfor kommunegrensene. Dette er med andre ord helt nord i Gudbrandsdalen og med håndverks
tradisjoner like solide som fjellmassivet.
penger, men for å verne om tradisjoner.
Inntektene kommer fra besøkende på
senteret, inklusive kursene, og så får vi
lærlingtilskudd som andre lærebedrifter.
Vi er lærebedrift for lærlinger innen
treskjæring, møbelsnekker og smed,
og lærlingene kommer stort sett fra
Håndverksskolen her. Disse lærlingene
produserer for salg fra dag 1.
Så har vi en helt spesiell opplæring som
kalles næming. Opplæringen dreier seg
om bygningsvern og lokal byggeskikk
og tradisjonelle byggeteknikker. Opp
læringen forutsetter svennebrev eller
tilsvarende realkompetanse og interesse
for faget langt utover det gjennomsnitt
lige.
Vi har valgt ordet næming fordi det rett og
slett betyr en som fotsatt har mye å lære
samtidig som ordet hittil ikke har vært
knyttet til en bestemt læresituasjon. De er
ikke elever, ikke lærlinger, ikke studenter
og ikke stipendiater
Næmingene skal i løpet av en periode på
tre år spesialisere seg lokalt og smalt og
med vekt på ett av tre tema; reiste kon
struksjoner, liggende konstruksjoner eller
tekking og kledning. Med lokalt forstår vi
i utgangspunktet et fylke, men også gjerne
et område med stort fellesskap i bygge
skikk (f eks Trøndelagsfylka).
De utplukka næmingene er unge men
nesker som vil lære og som er åpne og
omgjengelige. De bør ha personlige egen
skaper som gjør at vi tror de vil festne seg
som faglig solide og gode til å lære fra seg.
Det praktiske opplegget vil variere mel
lom ordinært betalte oppdrag, kurs, sam
linger og personlig trening. Det er viktig
at alle deler av opplegget representerer en
god læresituasjon. De får full lønn som
tømrere i opplæringstida.
Opplæringa forutsetter produksjon for salg,
men er ellers er et «spleiselag» mellom
Innovasjon Norge, Riksantikvarens verdi
skapningsmidler og Fylkeskommunen.
Det faglige ansvaret for de ni næringene
som hittil har starta opp, har Steinar
Moldal ved Dovre Handverksenter as på
Dovre og Jon Bojer Godal ved avdeling
Husasnotra, Geitbåtmuseet i Halsa, Møre
og Romsdal.
Lærlingene
- Lærlingene våre kommer stort sett fra
Håndverksskolen her på senteret. Våre
faglige eksperter er også lærere på skolen
og følger elevene for å se hvilke som vil
egne seg om lærlinger her, forteller Heidi
Karsten.
TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
HÅNDVERKSTRADISJONER
PÅ DOVRE
