TEKST OG FOTO:
PETTER OPPERUD
18
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
Det er mange store kjeder å velge mellom.
De har alle systematiske og gjennomtenkte
programmer for opplæring og karriere
utvikling for sine ansatte. Vi snakker ikke
her bare om KIWI, Rema, Ica og Coop,
men også Jernia, Clas Ohlson, Hennes og
Mauritz, Plantasjen for å nevne noen
Internopplæringen gir lønn under utdann
ing og følger den ansatte fra ansettelse til
lederstillinger.
I mange av kjedene kan man velge arbeids
plass over hele landet og overalt jobber
man i direkte kontakt med mennesker,
kunder og kolleger. Og dette er sikre
arbeidsplasser.
Innen butikkdrift kan man lære svært
mye. Lager/logistikk, markedsføring,
ledelse, kundebehandling, HR, økonomi/
regnskap, råvarebehandling, de forskjel
lige varegruppene. Det er også stor bredde
i oppgavene fra «gulvet» til butikksjef og
eventuelle lederstillinger innen et konsern.
De fleste kjedene legger stor vekt på karri
ereutvikling for sine ansatte. Her finnes f eks
trainee-ordninger. Veien blir til mens du går.
Å kunne «butikk» gir mange muligheter!
Mange kjeder har systematisk talent-
jakt
for lederutvikling blant sine ansatte. En
del internopplæring er obligatorisk, andre
kurs kan man velge. Mye opplæring gis via
nettet, men mye foregår også på større eller
mindre samlinger.
Fordelen med at mange starter «på gulvet»
er at de opplever stor relevans i opplæring
en. Systemet sikrer også at veldig mange i
lederskiktet har erfaring fra alle sider ved
butikkdrift.
Så har vi jo det faktum at mange av disse
kjedene egentlig er internasjonale, selv om
vi kanskje opplever dem som norske i hver
dagen. Det gir store muligheter for kortere
eller lengre jobbopphold i andre land med
de mulighetene som da åpner seg f eks for å
lære andre språk.
Mange unge begynner i butikk
fordi de
da kan jobbe inne felter de kanskje har spesi
ell interesse for, f eks musikk, mote, klær,
sport, men også mer spesialiserte emner som
dykking, fiske, byggfag. Noen synes også det
er en stor fordel med fleksible arbeidstider.
Det er et paradoks at så få tar fagbrev. Dette
er en utfordring både for skolen og bransjen,
men dette jobbes det med fra mange hold. Og
det er jo helt klart at noen år i en butikk gir
glimrende bakgrunn om man skulle ønske å
ta fagbrevet, sier Anne K. Eggen Lervik.
Misforhold mellom yrkesrelevans
og studiekompetanse
Det er et mål at læringsveier og karriere
veier følger hverandre så tett som mulig, sier
Eggen Lervik videre.
Det gir motivasjon og relevans. Også i
grunnopplæringen er det avgjørende at
utdanningen avspeiler arbeidslivets ar
beidsmåter slik at læringen blir preget
av relevans i forhold til virkeligheten i
arbeidslivet. Dette kan gjøres blant annet
gjennom bruk av arbeidslivets læringsare
naer, og slik sikre elevenes forberedelse
til arbeidslivet. I den forbindelse er det et
tankekors at de utdanningsveiene som har
best relevans til arbeidslivet får desto mindre
relevans til videre utdanning. Jo tettere
læringen legges til arbeidslivets behov og ar
beidsmåter, jo dårligere blir du vurdert som
forberedt for videre utdanning. Dermed får
vi en spenning i utdanningene i spørsmålet
om hva som er viktigst å lære, og hvilke
arbeidsformer som bør prioriteres.
Hvis utdanningen skal ta utgangspunkt i
arbeidslivets behov, er det viktig å ta ut
gangspunkt i en riktig forståelse av hvordan
arbeidslivet ser ut. Spørsmålet er hvordan ut
FORDELER OG PARADOKSER
MED JOBB OG UTDANNING INNEN DAGLIGVAREHANDELEN
YRKE har hatt en samtale med seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik fra
hovedorganisasjonen Virke angående hva som venter ungdom som velger
en jobb innen dagligvarebransjen. Lervik mener det er svært mange gode
sider ved en slik jobb.
Seniorrådgiver i Virke Anne K Eggen Lervik
danningssystemet og utdanningenes innhold
responderer på dette. Det er kompetanser
som er viktigere i tjenestenæringene enn i
tradisjonell industri og som grunnopplærin
gen ikke legger tilstrekkelig vekt på. Derfor
er internopplæringen spesielt tilrettelagt
for disse kompetansene. Vi mener at flere
ungdom skal få glede av dette. Vi mener
kjedeskolene må danne grunnlaget for fag
opplæringen, der veksling mellom skole og
arbeidsliv må være hovedregel.
Trenger ny fagopplæring
for tjenesteytende yrker
I Norge har vi et system for fagopplæring
som er ment for hele arbeidsmarkedet, men i
praksis fungerer den ikke like bra alle steder.
For tjenestenæringene er lærlingordningen
fortsatt fremmed og ikke tilpasset bransje
nes rekrutteringsstrategier og systemer for
kompetanseutvikling, sier seniorrådgiver
Eggen Lervik videre.
8 av 10 arbeidsplasser befinner seg i
tjenesteytende næringer. Yrkesfagutdan
ningene ment for disse næringene fungerer
