38
•
YRKE
SEPTEMBER 2014
I Sverige er yrkesutdanning gjennom skole og påfølgende læretid ganske nytt. Etter noen år
med forsøk fra 2008, ble ordningen gjort permanent fra høsten 2011 selv om erfaringene egent-
lig var ganske negative. Målsettingen i 2011 var å skaffe 30 000 nye læreplasser. I dag er det
totalt 6000 lærlinger og søkningen har sunket fra 4000 høsten 2009 til ca 1600 i 2013.
Frafallet er dessuten enormt. Ca 40% av
lærlingene faller fra allerede første året.
Utdanningsminister Jan Björklund sier
likevel at det er hans faste overbevisning
at Sverige må får en fagopplæring med
læretid etter europeisk mønster, slik man
f eks har det i Danmark, Tyskland og
Holland.
Den svenske lærlingordningen
skiller seg ganske sterkt fra den norske.
Læretiden skal være minst halvparten av
den treårige yrkesutdanningen, men det
er skolene og den enkelte yrkesfaglærer
som skal skaffe læreplassene, og lærling
ene regnes som skolens elever også i
læretiden. Mange «gymnaslærlinger» som
de kalles, er ikke klar over forskjellen
mellom utplassering i bedrift i skoletida
og det å være lærling i en bedrift og er i
villrede om egen status.
For å gjøre vondt verre
,
er de faglige resultatene fra de som
gjennomfører lærlingeordningen svake,
og instruktørene har svært sjelden noen
opplæring i det å være instruktør, etter
som det er skolens og ikke lærebedriftens
ansvar å sørge for slik opplæring. Det er
også et problem at mange lærebedrifter
ikke vet helt hva ordningen går ut på eller
hva kompetansemålene for opplæringen
er. Skolene er på sin side redde for å ta
opp disse problemene, fordi de er redde
for at bedriftene skal trekke seg fra sam
arbeidet, om det stilles krav til dem.
Endelig er det i Sverige som i Norge et
problem at søkningen til yrkesfag generelt
går ned.
Regjeringen har nå kommet med nye
forslag
som skal øke ungdommens lyst
til å bli lærling, blant annet at de skal få
lønn og bli ansatt i bedriften i læretida,
slik som for eksempel i Norge. Men dette
går næringslivet mot, da bedriftene ikke
ser annet enn tap i en slik ordning.
Ann-Charlotte Eriksson, som er nestleder
i Lärarförbundet, mener at regjeringen
like gjerne kan legge ned hele ordnin
gen, ettersom interessen er minimal fra
alle parter. Man burde heller satse på
utplassering og tett kontakt mellom skole
og bedrift i løpet av skoletida, sier hun
videre til Lärarnas tidning.
Dansk yrkesopplæring foregår dels i
skole, dels i bedrift. Vekslingen foregår i
prinsippet hele tiden. Man starter med et
«grundforløp» (GF), deretter velger man
«hovedforløp» (HF) som i praksis tilsvarer
et yrke.
Til nå har det vært 12 GF, som har liknet
ganske mye på de norske Vg1. Nå slår man
sammen disse til 4 GF. Derfra går man så
videre til ett av 107 HF. En stor overgang.
De 4 GF er Omsorg, sunnhet og pedago
gikk; Kontor, handel og forretningsservice;
Mat, jordbruk og opplevelser; Teknologi,
bygg og transport.
GF er delt i to deler som hver tar 20 uker.
Del 1 er for unge som kommer rett fra
ungdomsskolen. På slutten av del 1 velger
man HF. Så går man over til GF-del 2
som er elementær innføring i fagene innen
det valgte HF. Ungdom som gjør omvalg
av HF eller som ikke kommer rett fra
ungdomsskolen begynner rett på del 2. Nå
velger man altså HF etter 20 uker på GF,
mens man tidligere måtte ta dette valget
allerede etter 2 uker.
Totalt sett tar et HF i gjennomsnitt 3 år,
men ikke alle utdannelser er like lange.
Ungdom under 25 år er prioritert.
Det er innført en rekke bestemmelser for å
sikre at flest mulig kommer inn på og gjen
nomfører en yrkesutdannelse. Ungdoms
skolen er normalt ferdig etter 9. kasse,
men så kan man ta en yrkesrettet 10 klasse
som forbereder deg på yrkesopplæringen
på videregående skole. Dessuten kan man
etter videregående komme ut med full
fagkompetanse (fag/svennebrev), eller
man kan ta en «kombinert ungdomsutdan
nelse» og ende opp med en «assistent»-
kompetanse.
Minimumsundervisningstimer for elevene
økes fra 22,8 til 26 klokketimer pr uke,
eller ca 35 skoletimer. Økingen i antall
undervisningstimer skal skje uten øking i
antall lærere, så lærernes undervisnings
plikt øker. (Dette er naturligvis svært
upopulært blant lærerne.)
Voksne over 25 år får nedkortet
opplæringstiden etter hvor relevant yrkes
erfaringen er.
FULL KRISE FOR
LÆRLINGORDNING I SVERIGE
STORE ENDRINGER I DANMARK
TEKST:
PETTER OPPERUD
