KOMPETANSE FOR FRAMTIDA
PARTENES INNFLYTELSE PÅ FAGOPPLÆRINGENMÅ STYRKES
«I kunnskapssamfunnet er menneskene selv
den viktigste innsatsfaktoren i arbeidslivet.
Investering i menneskers kunnskap og kom
petanse er grunnlaget for fremtidig velferd
og verdiskaping, og av stor betydning for
enkeltmenneskers muligheter til å realisere
seg selv.» Sitatet er hentet fra NOU 2014:7
Elevenes læring i fremtidens skole
som ble
overlevert Kunnskapsministeren 3. september.
Utvalget har samlet et omfattende materiale
som skal danne grunnlag for tiltak som skal
forbedre grunnopplæringa, med unntak av fag-
og yrkesopplæringa.
Utvalgets arbeid vil få betydning for det
grunnlaget man begynner i videregående
opplæring med, eller sagt på en annen
måte: vinnerne i grunnskolen vinner også
i videregående. Det er mange som har
etterlyst en større satsing på de praktiske
fagene i skolen. NOU’en viser til de praktisk-
estetiske fagenes doble siktemål: de skal både
balansere praktisk utøvelse og kvalifisering
for videre studier og kunnskapstilegnelse og
opplevelsesdimensjonen. Faggjennomgangen
i utredningen viser også at bredden i disse
fagene gjør det også vanskelig for elevene å
gå i dybden. Utvalget skal i hovedutredningen
vurdere behovet for fagfornyelse i skolen og
om faginndelingen bør endres.
Det er interessant å se sammenhengen mellom
en fornyelse av grunnopplæringen og en ny
studie fra Nordisk ministerråd (TemaNord
2014:544) om
rekruttering, gjennomstrømning
og relevans
. Den viser at vi i Norden har felles
utfordringer når det gjelder våre fagopp
læringssystem; den politiske debatten handler
om å bedre kvaliteten, styrke rekruttering,
redusere frafall, utvikle og å forbedre bedre
samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Studien
viser et innebygget paradoks i den politiske
debatten knyttet til rekruttering til yrkesfag: på
den ene siden fremheves yrkesopplæring som
et alternativ for lite skolemotiverte i og utenfor
utdanning og arbeidsliv, samtidig som man
ønsker at flere ambisiøse og motiverte unge
skal søke til yrkesfaglig utdanning. Tilsynelat
ende vanskelig å forene? En av refleksjonene
studien løfter fram er om tiden er inne til å
se på tilbudsstrukturen på nytt, er det noen
yrkesfag hvor man faktisk trenger mindre
Vi har et betydelig potensiale i å styrke partenes
innflytelse både gjennom Samarbeidsrådet for
yrkesopplæring (SRY) og gjennom de faglige
rådene.
SRY og de faglige rådene er rådgivende organ
ovenfor utdanningsmyndighetene De represen
terer den viktigste ressursen innen våre faglige
ansvarsområder i fagopplæringen. SRY som et
rådgivende organ på mer overordnede spørsmål
overfor Kunnskapsdepartementet. De faglige
rådene som rådgivende organ både overfor
Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdeparte
mentet med fokus på forhold som er spesifikt
for det enkelte utdanningsprogram. De faglige
rådene har et særlig ansvar i å holde utdan
ningsmyndighetene oppdatert om endringer
innen sine fagområder.
Jeg har med interesse lest utviklingsrede
gjørelsene fra de faglige rådene. Formålet med
utviklingsredegjørelsene er å få fram en samlet
oversikt over endringer i bransjene som kan ha
betydning for opplæringstilbudet.
Noen fag har flere søkere enn det er lære
plasser, mens andre fag har flere lære
plasser enn det er søkere. Noen fag og noen
utdanningsprogram har dårlig attraktivitet
mens andre bransjer gir signaler om at fagene
har begrenset relevans og at næringslivet i
stedet benytter ufaglært arbeidskraft. Andre
bransjer har stort og voksende innslag av
arbeidsinnvandrere og innleid arbeidskraft og
søkningen til læreplasser stuper. Eksemplene
viser forskjelligheten i de utfordringene vi
står overfor. Fagopplæringssystemet er et
komplekst system som må møtes med faglig
og politisk skreddersøm tilpasset de ulike
utfordringene. De faglige rådene og SRY vil
og må være avgjørende bidragsytere i et tett
og mer effektivt samspill med utdannings
myndighetene for at denne skreddersømmen
skal falle på plass. Først da kan vi snakke om et
mulig yrkesløft.
Astrid Kristin Moen Sund
Seniorrådgiver i Utdanningsforbundet
Espen Lynghaug
Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse
NHO Mat og landbruk
teoretisk kompetanse? Er det andre hvor det
er større behov for som for eksempel språk
kompetanse eller matematikk på høyeste nivå
eller lignende?
Eller kanskje en sterkere investering i de
unges
praktiske
kunnskap og kompetanse
vil kunne ha større betydning for enkelt
menneskers mulighet for å lykkes i hele grunn
opplæringen?
YRKE
SEPTEMBER 2014 •
37
