Bedre skole nr. 4-2014

finner at utdanningene har lagt til grunn både en

streng og en bred fortolkning av FoU-basert utdan-

ning. Den strenge fortolkningen legger stor vekt på

at studenter skal utføre egen forskning og komme

i direkte kontakt med FoU-arbeid og aktive for-

skere. I tillegg betones lærerpersonalets FoU-

kompetanse og omfanget av personalets forsk-

ningsaktivitet.

Den brede fortolkningen innebærer en større

vektlegging av at studieplaner og pensum baseres

på oppdatert kunnskap fra forskning og yrkeslivet,

og at studenter, gjennom ulike læringsaktiviteter,

får kjennskap til forskning. Den mest sentrale for-

utsetningen for å realisere FoU-basert utdanning

på denne måten, er ikke lærernes eget FoU-arbeid,

men at undervisningen baseres på oppdatert

kunnskap om relevant FoU innen ulike fag, og

anvendelsen av slik kompetanse i tilrettelegging

av studentaktive arbeidsformer. Forskningslitte-

raturen viser for øvrig at forskningsbasert eller

FoU-basert lærerutdanning i bred forstand, som er

orientert mot praksisnære problemstillinger, har

positiv innvirkning på lærerstudenters utvikling

av grunnleggende akademiske kunnskaper og fer-

digheter med høy overføringsverdi til yrkesfeltet.

Betydning for profesjonsutøvelsen

En hovedbegrunnelse for å drive med forsknings-

basert utdanning er at kvaliteten på yrkesutøvel-

sen vil bli bedre. Ved å tilegne seg kunnskaper,

ferdigheter og innsikt om forskning og hvordan

dette kan komme til nytte i profesjonell praksis,

vil profesjonsutøverne gjøre en bedre jobb enn de

ellers ville ha gjort.

Det foreligger likevel lite kunnskap om den

forskningsbaserte utdanningens betydning for

studentenes fremtidige yrkesutøvelse, og på hvilke

måter forskningsinnslaget i utdanningen kommer

til nytte i profesjonsutøvelsen. Vi har ikke funnet

studier som undersøker om studenters kontakt

med forskning i utdanningen hever kvaliteten på

arbeidet de utfører etter endt utdanning. En grunn

til at slike studier mangler, er at det er vanskelig å

undersøke effekten av forskningsbasert utdanning

på yrkesutøvelsen. Vi har i boka derfor forsøkt å

belyse dette spørsmålet indirekte ved å undersøke

lærerpersonalets, studentenes og profesjonsutø-

vernes synspunkter på nytten og relevansen av

forskningsbasert utdanning.

Lærerpersonalet argumenterer for at forsk-

ningsbasert utdanning i sine ulike former kan

bidra til at studenter forholder seg kritiske til

kunnskap og praksis i sin fremtidige jobb, at de

holder seg faglig à jour, og at de dermed blir bedre

profesjonsutøvere. Studentene selv mener også

at kunnskap om forskning kan bidra positivt til

hvordan man underviser i skolen. Men selv om

mange studenter er positive til forskningsbasert

undervisning, er det stor variasjon i deres syn på

hvor viktig

det er å holde seg oppdatert på forsk-

ning for å utøve yrket sitt. En tredjedel av all-

mennlærerstudentene var enige i dette (Hatlevik

2009). I undersøkelsen blant allmennlærere tre

år etter endt utdanning oppgir 64 prosent at de

ville hatt mye større vekt på praktisk fagkunnskap

i utdanningen. 50 prosent ville ha hatt mye større

vekt på praksisopplæring. Bare 8 prosent mente

at utdanningen burde gitt mye mer trening i å

skrive bacheloroppgave, og mellom 4 og 7 prosent

ga uttrykk for at utdanningen i mye større grad

burde lagt vekt på forskning/utviklingsarbeid,

forskningsforståelse, forskningsmetode og viten-

skapsteori, og det å kunne lese forskningsarbeider.

Forskning versus praktisk fagkunnskap

Det er stilt spørsmål ved om loven om høyere

utdanning i for stor grad vektlegger forskning

på bekostning av faglig utviklingsarbeid og erfa-

ringskunnskap i profesjonsutdanningene. Karseth

(2012) argumenterer for at loven som helhet «skri-

ver profesjonsutdanningene inn i en akademisk

diskurs som representerer en annen referanse-

ramme enn den vi tradisjonelt forbinder med

disse utdanningene» (Karseth 2012:84). Heggen

(2010) og Lid (2012) peker på at akademiseringen

i mange tilfeller fører til at studenter ikke opplever

forskning og teori som yrkesmessig relevant.

Statlige retningslinjer baserer seg på en forvent-

ning om at kontakt med forskning styrker studen-

ters læringsutbytte. En vanlig antakelse er at lavere

grads studenter er interessert i å få kjennskap

til forskning og i å delta i forskningsaktiviteter.

FORSKNINGSBASERT UTDANNING

Bedre Skole nr. 4

■

2014