21 / 100
Forskningsbasert
grunnskolelærerutdanning
■
■
av andré vågan og
svein
kyvik
Begrepet forskningsbasert utdanning er uklart og blir tillagt ulikt meningsinnhold.
Dermed er det også uklart hva man mener med at lærerutdanningen skal være
forskningsbasert. Det er også et spørsmål hvor interessert lærerne er i å ha en mer
forskningsbasert utdanning. Flertallet av nyutdannede lærere etterlyser i stedet en
mer praktisk orientert utdanning.
Lærerutdanningen er under omlegging til et femå-
rig studieløp med innføring av masteroppgave som
en viktig del av utdanningen. Diskusjonen går nå
høylytt om innholdet i oppgaven; skal den være
et tradisjonelt forskningsrettet svennestykke eller
et mer praktisk rettet utviklingsarbeid rettet inn
mot utfordringene i skolehverdagen? Og hvilke
konsekvenser bør omleggingen ha for under-
visningen på lavere grads nivå? Bør den bli mer
forskningsrettet som en konsekvens av innførin-
gen av en masteroppgave? Det er et statlig mål
at lærerutdanningen skal være forskningsbasert
– men hva betyr egentlig det?
I boka «Forskningsbasert utdanning?» (Kyvik
og Vågan 2014) har vi diskutert det sistnevnte
spørsmålet. Boka gir en analyse av forholdet
mellom forskning, utdanning og yrkesutøvelse i
allmennlærerutdanningen, samt førskolelærer-,
sosialarbeider-, sykepleier- og ingeniørutdannin-
gene. I denne artikkelen presenterer vi resultater
fra vår bok. Selv om resultatene baserer seg på den
foreliggende fireårige lærerutdanningen, mener
vi at de også har relevans for den nye grunnskole-
lærerutdanningen. Selv om utdanningen skal for-
lenges fra fire til fem år, og studentene skal skrive
en masteroppgave, kan det være god grunn til å
reflektere over hvor store konsekvenser denne
omleggingen bør få for forskningsinnrettingen av
studiet.
Et uklart begrep
Begrepet forskningsbasert utdanning er uklart
og blir tillagt ulikt meningsinnhold. Det kan
for eksempel både bety at kunnskapen som
Bedre Skole nr. 4
■
2014
21