16 / 100
Beskrivelsen er god. Den anviser kildene for hva
rollen skal fylles med, men ikke eksakt hva dette
tilsier i praksis. Forventningene skal fortolkes,
den aktuelle situasjonen skal fortolkes, elevene
skal fortolkes og læreren skal beslutte hva som
bør gjøres. Så enkel og så vanskelig er lærernes
profesjonsrolle. Det er dette som kalles profesjo-
nell skjønnsutøvelse. Det er dette staten, gjennom
lov og læreplan, delegerer til lærerne å iverksette.
Og det er dette lærerne må bygge sin autoritet og
status på.
Det profesjonelle skjønn
Profesjon og profesjonalitet er ikke entydige be-
grep. Denne artikkelen bygger på den begrepsfor-
ståelsen som blir lagt til grunn i boka «Profesjons-
studier» av Lars Inge Terum og Anders Molander:
Med begrepet profesjon forstår vi en type
yrkesmessig organisering av arbeid. En bestemt
personkrets – personer med en viss utdanning
– gis retten til å utføre visse arbeidsoppgaver,
og til å gjøre det mer eller mindre autonomt.
Til grunn for denne retten eller jurisdiksjonen
ligger en anerkjennelse av arbeidsoppgavenes
samfunnsmessige betydning og av deres karak-
ter av det vi har kalt «praksis».
«Praksis» betyr her at det handler om tjenesteyt-
ing overfor klienter, med endringsorientering, at
det anvendes systematisert kunnskap, men likevel
brukes skjønn. Terum og Molander skriver videre:
Det politiske fellesskapet har tillit til at yrkes-
gruppen – i kraft av sin kompetanse – vil kunne
ivareta oppgaver av allmenn interesse. Videre
har det tillit til at profesjonen som en sammen-
slutning vil kunne garantere at disse oppgavene
blir utført i henhold til standarder for god
yrkesutøvelse. Det betyr at det til en profesjon
knyttes bestemte normative forventninger.
Terum og Molander sier noe veldig vesentlig her.
De sier rett ut at lærerne har fått sitt oppdrag de-
legert fordi det handler om noe sommå løses ved
bruk av skjønn,
selv om det både foreligger og an-
vendes systematisert kunnskap
. Den systematiserte
kunnskapen om pedagogisk arbeid verken er eller
kan bli av en slik karakter at den kan omformes
til allmenngyldige oppskrifter eller manualer
for godt lærerarbeid. Lærerprofesjonen vil aldri
kunne bygge på et vitenskapelig fundament som
kan erstatte det profesjonelle skjønn.
Det er smertefullt. I manges forestillinger om
profesjonalitet utgjør jo nettopp den sikre kunn-
skap basis. Ingeniøren som kan beregne bære-
evnen i en konstruksjon og gi pålitelige anvisnin-
ger for hvordan oppdraget må løses. Legen som
kan diagnostisere en tilstand og anvise hvilken
behandling som har dokumentert effekt. Lærerne
var – egentlig urettmessig, vil jeg mene – i nærhe-
ten av det, den gang de sto i skarp isolasjon. Slik
er det ikke lenger.
Så viktig at andre må styre deg
Hvordan bygger man autoritet og status på et
oppdrag av denne typen? Lærere må i dag på en
helt annen måte enn tidligere kunne redegjøre for
sin oppdragsforståelse og situasjonsforståelse. De
må kunne begrunne sitt skjønn. Årsaken til at det
er sånn, er å finne i yrkesutøvelsens kopling av det
faglige og det mellommenneskelige, det vil si at
det dreier seg om menneskelig samhandling om
et faglig innhold og at selve læringen går for seg
i den andre.
Da blir det noe forstemmende over en situasjon
der lærerne styres og måles i et system som bygger
på den forenklingen at elevenes læringsresultat
er lærernes oppdrag. Læringsresultatet er elev-
enes oppdrag. Lærernes oppdrag er etter beste
evne å undervise. Og det innebærer selvsagt en
kontinuerlig og årvåken oppfølging av elevene
med sikte på å avklare hva de faktisk har lært og
hvordan de kan lære mer. Skillet er viktig, fordi
det samsvarer med noe vi faktisk
vet
om læring.
Den kan ikke presses eller kommanderes fram.
En lærer kan ikke ta ansvar for elevenes læring,
hvor mye hun enn vil. Kan da en rektor, enn si en
statsråd, gjøre det?
I mange land har de forskjellige ord for elev-
ens og lærerens gjøremål. Som i England, der de
snakker om teaching and learning. Det er egentlig
bedre, fordi det anskueliggjør en helt vesentlig
forskjell.
I dagens norske system blir det en slags logikk
i at et veldig lærer
vennlig
utgangspunkt, nemlig
Bedre Skole nr. 4
■
2014
16