Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  16 / 100 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 16 / 100 Next Page
Page Background

Beskrivelsen er god. Den anviser kildene for hva

rollen skal fylles med, men ikke eksakt hva dette

tilsier i praksis. Forventningene skal fortolkes,

den aktuelle situasjonen skal fortolkes, elevene

skal fortolkes og læreren skal beslutte hva som

bør gjøres. Så enkel og så vanskelig er lærernes

profesjonsrolle. Det er dette som kalles profesjo-

nell skjønnsutøvelse. Det er dette staten, gjennom

lov og læreplan, delegerer til lærerne å iverksette.

Og det er dette lærerne må bygge sin autoritet og

status på.

Det profesjonelle skjønn

Profesjon og profesjonalitet er ikke entydige be-

grep. Denne artikkelen bygger på den begrepsfor-

ståelsen som blir lagt til grunn i boka «Profesjons-

studier» av Lars Inge Terum og Anders Molander:

Med begrepet profesjon forstår vi en type

yrkesmessig organisering av arbeid. En bestemt

personkrets – personer med en viss utdanning

– gis retten til å utføre visse arbeidsoppgaver,

og til å gjøre det mer eller mindre autonomt.

Til grunn for denne retten eller jurisdiksjonen

ligger en anerkjennelse av arbeidsoppgavenes

samfunnsmessige betydning og av deres karak-

ter av det vi har kalt «praksis».

«Praksis» betyr her at det handler om tjenesteyt-

ing overfor klienter, med endringsorientering, at

det anvendes systematisert kunnskap, men likevel

brukes skjønn. Terum og Molander skriver videre:

Det politiske fellesskapet har tillit til at yrkes-

gruppen – i kraft av sin kompetanse – vil kunne

ivareta oppgaver av allmenn interesse. Videre

har det tillit til at profesjonen som en sammen-

slutning vil kunne garantere at disse oppgavene

blir utført i henhold til standarder for god

yrkesutøvelse. Det betyr at det til en profesjon

knyttes bestemte normative forventninger.

Terum og Molander sier noe veldig vesentlig her.

De sier rett ut at lærerne har fått sitt oppdrag de-

legert fordi det handler om noe sommå løses ved

bruk av skjønn,

selv om det både foreligger og an-

vendes systematisert kunnskap

. Den systematiserte

kunnskapen om pedagogisk arbeid verken er eller

kan bli av en slik karakter at den kan omformes

til allmenngyldige oppskrifter eller manualer

for godt lærerarbeid. Lærerprofesjonen vil aldri

kunne bygge på et vitenskapelig fundament som

kan erstatte det profesjonelle skjønn.

Det er smertefullt. I manges forestillinger om

profesjonalitet utgjør jo nettopp den sikre kunn-

skap basis. Ingeniøren som kan beregne bære-

evnen i en konstruksjon og gi pålitelige anvisnin-

ger for hvordan oppdraget må løses. Legen som

kan diagnostisere en tilstand og anvise hvilken

behandling som har dokumentert effekt. Lærerne

var – egentlig urettmessig, vil jeg mene – i nærhe-

ten av det, den gang de sto i skarp isolasjon. Slik

er det ikke lenger.

Så viktig at andre må styre deg

Hvordan bygger man autoritet og status på et

oppdrag av denne typen? Lærere må i dag på en

helt annen måte enn tidligere kunne redegjøre for

sin oppdragsforståelse og situasjonsforståelse. De

må kunne begrunne sitt skjønn. Årsaken til at det

er sånn, er å finne i yrkesutøvelsens kopling av det

faglige og det mellommenneskelige, det vil si at

det dreier seg om menneskelig samhandling om

et faglig innhold og at selve læringen går for seg

i den andre.

Da blir det noe forstemmende over en situasjon

der lærerne styres og måles i et system som bygger

på den forenklingen at elevenes læringsresultat

er lærernes oppdrag. Læringsresultatet er elev-

enes oppdrag. Lærernes oppdrag er etter beste

evne å undervise. Og det innebærer selvsagt en

kontinuerlig og årvåken oppfølging av elevene

med sikte på å avklare hva de faktisk har lært og

hvordan de kan lære mer. Skillet er viktig, fordi

det samsvarer med noe vi faktisk

vet

om læring.

Den kan ikke presses eller kommanderes fram.

En lærer kan ikke ta ansvar for elevenes læring,

hvor mye hun enn vil. Kan da en rektor, enn si en

statsråd, gjøre det?

I mange land har de forskjellige ord for elev-

ens og lærerens gjøremål. Som i England, der de

snakker om teaching and learning. Det er egentlig

bedre, fordi det anskueliggjør en helt vesentlig

forskjell.

I dagens norske system blir det en slags logikk

i at et veldig lærer

vennlig

utgangspunkt, nemlig

Bedre Skole nr. 4

2014

16