22 / 100
formidles i utdanningen, bygger på forskning
og utviklingsarbeid, og at studenter skal ta del i
FoU-virksomheten til ansatte i utdanningene. I
tillegg blir ordene forskning og FoU (forskning og
utvikling) brukt om hverandre, selv om forskning
bare er en avgrenset del av det mer altomfattende
FoU-begrepet. Begrepene forskning og utviklings-
arbeid brukes også om en rekke ulike aktiviteter.
I fortsettelsen av artikkelen veksler vi på å bruke
ordene forskning og FoU og forskningsbasert og
FoU-basert, dels for å tilpasse oss rådende språk-
bruk og dels for å kunne presisere at begrepene
har ulikt meningsinnhold. I den internasjonale lit-
teraturen på dette feltet blir det for øvrig anbefalt
at forskningsbasert utdanning på lavere grads nivå
bare gir mening dersom et vidt FoU-begrep legges
til grunn (Prince, Felder og Brent 2007, Healey og
Jenkins 2009, Brew 2013).
I boka har vi skilt mellom åtte fortolkninger av
forskningsbasert utdanning:
•
Undervisningen er knyttet til et forsknings-
miljø
•
Undervisningen utføres av lærere som driver
forskning
•
Undervisningen utføres av lærere som driver
forskning som er relevant for praksisfeltet
•
Undervisningen bygger på og formidler
forskningsresultater
•
Undervisningen formidler kunnskap om
vitenskapsteori og forskningsmetode
•
Studentene lærer (om) hvordan forskning
utføres og fører til ny kunnskap
•
Studentene deltar i lærerpersonalets
forskningsprosjekter
•
Studentene utfører egen forskning som ledd i
utdanningen
I det som følger skal vi belyse noen av disse for-
tolkningene empirisk.
Lærerutdannernes forskningsaktiviteter
En utbredt fortolkning av forskningsbasert utdan-
ning er at undervisningen bør være forankret i et
forskningsmiljø. Dette er også et krav i forskriftene
for akkreditering av lærerutdanningene. Alle læ-
rerutdannere trenger imidlertid ikke å være aktive
forskere. I lærerutdanningene er det også vesentlig
at det forskes på temaer som er av relevans for
utdanningene og praksisfeltet. I de tidligere all-
mennlærerutdanningene er det godt dokumentert
at de aller fleste driver en eller annen form for
FoU-arbeid (Larsen & Kyvik 2006, Hatlevik m.fl.
2011), men under halvparten klassifiserte dette
som forskning. Det er derfor mer presist å si at
hovedparten av undervisningen utføres av lærere
som driver FoU-arbeid, snarere enn forskning.
Mange vil dessuten mene at det FoU-arbeidet
som drives, bør styrke kunnskapsgrunnlaget for
utdanningen. Her viser tidligere undersøkelser at
en stor andel av lærerpersonalet er mer orientert
mot disiplinfaglige problemstillinger enn mot
praksisfeltets utfordringer.
Formidling av forskningsresultat,
vitenskapsteori og forskningsmetode
Det burde være selvsagt at undervisningen baserer
seg på forskningsbasert kunnskap, men allmenn-
lærerutdanningen har ofte blitt kritisert for å være
for dårlig på formidling av forskningsresultater fra
eget og andres arbeid (se for eksempel Lid 2012).
En konsekvens av dette er at studenter får for lite
kunnskap om forskningen ved høgskolen. Under-
søkelser tyder likevel på at en stor andel av perso-
nalet knytter eget FoU-arbeid til undervisningen
(Hatlevik m.fl. 2011). Personalet mener også at
formidling av forskning forbedrer undervisningen
og gjør den mer relevant for yrkesutøvelsen.
Undervisningen skal også formidle kunnskap
om vitenskapsteori og forskningsmetode. Emnene
er obligatoriske og knyttes nært opp til studen-
tenes arbeid med bacheloroppgaven. Sentrale
begrunnelser for betoningen av slik kunnskap er
at studenter skal kunne lese og forstå forsknings-
litteratur og dermed kunne anvende forskning i
egen praksis. En spørreskjemaundersøkelse blant
allmennlærere som har vært tre år i arbeidslivet,
viser derimot at bare 30 prosent er enige i utsagnet
om at de i utdanningen har fått trening i å lese og
forstå forskningslitteratur. Dette understøttes også
av intervjuer med sisteårsstudenter fra allmenn-
lærerutdanningen.
FORSKNINGSBASERT UTDANNING
Bedre Skole nr. 4
■
2014
22