Bedre skole nr. 4-2014

Studentenes deltakelse i forskning

Det er et uttalt statlig mål at profesjonsstudenter i

større grad skal få mulighet til å delta i forskning.

Blant annet heter det i den siste forskningsmel-

dingen (Meld. St. 18 (2012-2013), s. 66) at «det er

ønskelig at studentene involveres i forsknings- og

utviklingsarbeid allerede på bachelornivå». Dette

kan eksempelvis foregå gjennom deltakelse i læ-

rerpersonalets FoU-prosjekter og ved å utføre eget

FoU-arbeid. Evalueringen av allmennlærerutdan-

ningen i 2006 viste at studenter sjelden engasje-

res i lærernes forskning (Lid 2012). Også andre

undersøkelser blant lærerpersonalet, studenter

og allmennlærere dokumenterer at studentdelta-

kelse i lærerprosjekter bare i beskjeden grad finner

sted. Dette gjelder så langt omtrent en femtedel

av studentene.

En mer utbredt måte å delta i aktiviteter rela-

tert til forskning er gjennom studentarbeider og

øvelser, i hovedsak gjennom arbeidet med bac-

heloroppgaven. Det stilles imidlertid spørsmål ved

om bacheloroppgaven (eller andre oppgaver) kan

karakteriseres som FoU-arbeid i tradisjonell for-

stand. På tross av at slike oppgaver har likhetstrekk

med FoU-arbeid utført av kompetente personer,

kan de neppe betegnes som FoU, med mindre man

stiller de samme krav til studentoppgaver som til

ordinære FoU-prosjekt. De aller fleste student-

oppgaver kan bedre beskrives som FoU-lignende

aktiviteter, det som i engelsk litteratur betegnes

som «inquiry-based learning», og som ikke kan

sammenlignes med det amerikanske begrepet

«undergraduate research».

Studentdeltakelse i lærernes FoU-prosjekter

Et av de kritiske spørsmålene vi stiller, er om det

er realistisk og hensiktsmessig å oppfordre til økt

studentdeltakelse i FoU på lavere grads nivå. Fra

lærerhold er det trukket frem eksempler på hvor-

dan studenter kan involveres i FoU-prosjekter på

en måte som er fruktbar både for lærere og studen-

ter (Fiva & Krogtoft 2008). Andre lærere er mer

kritiske. For eksempel har Haara og Jenssen (2013)

spurt hva som egentlig menes med involvering,

og hvilken type involvering som kan være mest

hensiktsmessig. De hevder at studentinvolvering

kan tenkes gjennomført på tre nivåer; at studenter

vitenskapsassistenter

i forbindelse med innsam-

ling av FoU-data, at de er

bidragsytere i produksjon

av data

(som studieobjekt) og at de er

bidragsy-

tere i analyse av data

. De to førstnevnte formene

for studentinvolvering vil være praktisk mulig

å gjennomføre, ifølge forfatterne. De stiller seg

imidlertid tvilende til studentenes læringsutbytte

på grunn av manglende innsikt i hele forsknings-

prosessen. Den sistnevnte formen ville ideelt sett

ha vært den mest givende for studentene, men

samtidig krevende for lærerne, blant annet fordi

studenter på dette nivået ikke vil ha den nødven-

dige kompetansen. Haara og Jensen (2013) stiller

derfor spørsmål ved intensjonen som ligger til

grunn for involvering av lavere grads studenter i

lærernes FoU-arbeid, om den er praktisk feilslått i

sin nåværende form, og om den i stor grad bare vil

fortsette å eksistere på intensjonsnivået. Intervju-

ene våre med lærerpersonalet peker dessuten på

en rekke utfordringer med å involvere studenter

i forskningsprosjekter. For eksempel kan studen-

tenes manglende forskningskompetanse påvirke

kvaliteten på de data som samles inn. Det er også

svært arbeidskrevende for personalet å organisere

slike prosjekter.

Et meningsfullt begrep?

Vi spør videre om begreper som «forskning»,

«forskningsbasert» og «studentenes deltakelse

i forskning» gir en god beskrivelse av innholdet

i kunnskapen som produseres, undervisningen

som gis, og av læringsformene som benyttes.

Deler av undervisningen som beskrives som

forskningsbasert, er basert på utviklingsarbeid og

ikke forskning, definisjonen av utviklingsarbeid

er ofte i utakt med internasjonale definisjoner, og

formuleringen «studentdeltakelse i forskning»

er til dels misvisende for det arbeidet studentene

faktisk gjør.

Begrepene FoU og FoU-basert utdanning er

mer presise og dekkende begreper. Samtidig vet

vi at FoU-basert utdanning defineres og realiseres

veldig ulikt. Dette fremgår blant annet av gjen-

nomgangen av NOKUT-evalueringene av profe-

sjonsutdanningene (Lid 2012). Gjennomgangen

Bedre Skole nr. 4

■

2014