25 / 100
Men spørsmålet om studentene er motivert og
har teoretiske forutsetninger for dette er lite
diskutert eller undersøkt. Den internasjonale
forskningslitteraturen og våre egne intervjuer
og spørreskjemadata viser at interessen varierer
mye blant studentene. Undersøkelsen blant all-
mennlærere tre år etter endt utdanning forteller
at bare et lite mindretall kunne ha tenkt seg en
mer forskningsorientert utdanning. De aller fleste
syntes det var tilstrekkelig, og et lite mindretall var
sterkt negative.
Selv om den siste forskningsmeldingen disku-
terer noen av disse bekymringene (Meld. St. 18
(2012–2013) er hovedinntrykket at målet om forsk-
ningsbaserte profesjonsutdanninger forsterkes
enda mer. Formuleringer om at studenter, også på
lavere grads nivå, skal involveres i forsknings- og
utviklingsarbeid, er et uttrykk for dette. Samtidig
vet vi at deler av lærerpersonalet i utdanningen har
lav forskningskompetanse, at mange forsker på
emner som har liten relevans for utdanningen og
praksisfeltet, at studentdeltakelse i ansattes FoU-
arbeid kan være krevende og problematisk, og at
mange studenter mangler faglige forutsetninger og
interesse for å kunne delta på en meningsfull måte
i tradisjonelle forskningsprosjekter.
Det kan selvsagt stilles spørsmål ved hvor
relevant vår studie av allmennlærerutdanningen
er for den nye grunnskolelærerutdanningen. Et
sentralt argument for omleggingen til en femårig
masterutdanning er nettopp å styrke forsknings-
baseringen av utdanningen. Men når to tredjedeler
av allmennlærerne tre år etter endt utdanning
oppgir at de ville ha foretrukket en mye større
vektlegging av praktisk fagkunnskap i studiet, og
bare et lite mindretall ville lagt tilsvarende mye
vekt på FoU, bør dette gi grunn til refleksjon blant
politikere, forskere og lærerutdannere over hvor
stor forskningskomponenten bør være, og ikke
minst hva denne bør inneholde, for å heve lærer-
studentenes sluttkompetanse før de begynner å
undervise i grunnskolen.
litteratur
Brew, A.
(2013). Understanding the scope of undergraduate research: a fram-
ework for curricular and pedagogical decision-making.
Higher Education
,
66, 603–618.
Fiva, T. & M. Krogtift
(2007). Lærerstudenten som aktiv forsker – rea-
listisk mål eller utopisk krav fra NOKUT? I: T.M. Guldal, OO.F. Lillemyr
G. Løkken, N. Naastad og F. Rønning (red.)
FoU i Praksis 2007
. Rapport fra
konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning (s. 127-137). Trondheim:
Tapir Akademisk Forlag.
Hatlevik, I.K.R., J. Caspersen, K. Nesje & J. Vindegg
(2011).
Praksis og
teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdan-
ninger
. Oslo: Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hatlevik, I.K.R.
(2009).
Avgangsstudenten – studentenes vurdering av un-
dervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig
utdanning
. Oslo. Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo.
Healey, M. & A. Jenkins, A.
(2009).
Developing Undergraduate Research and
Inquiry
. York: The Higher Education Academy.
Heggen, K.
(2010).
Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleiar – lærar –
sosialarbeidar
. Oslo: Abstrakt Forlag.
Haara, F.O. & E.S. Jenssen
(2013). Fine ord om FoU,
Forskerforum, 3
, 34–35.
Karseth, B.
(2012). Profesjonsutdanning og profesjonsfag: Mellom kunn-
skapstradisjoner og kunnskapspolitikk. I: T.L. Hoel, B. Hanssen & D. Husebø
(red.),
Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i
høgere utdanning
(s. 77-95). Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Kyvik, S. & A. Vågan
(2014).
Forskningsbasert utdanning? Forholdet mellom
forskning, utdanning og yrkesutøvelse i de korte profesjonsutdanningene
. Oslo:
Abstrakt Forlag.
Larsen, I.M. & S. Kyvik
(2006).
Tolv år etter høgskolereformen – en statusrap-
port om FoU i statlige høgskoler
. Oslo: NIFU STEP.
Lid, S.E.
(2012).
FoU-basert profesjonsutdanning. Erfaringer fra evaluering av
allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningen
. Oslo: NOKUT.
Prince, M.J., R.M. Felder & R. Brent
(2007). Does faculty research im-
prove undergraduate teaching? An analysis of existing and potential synergies.
Journal of Engineering Education
,
96
, 283–294.
Meld. St. 18
(2012–2013).
Lange linjer – kunnskap gir muligheter
. Oslo: Kunn-
skapsdepartementet.
André Vågan
er ph.d i profesjonsstudier og
seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for
læring og mestring innen helse (NK LMH). Faglige
interesser er blant annet profesjonskvalifisering,
læring i profesjonsutdanning og læring og mestring
av langvarige helseutfordringer. Arbeidet med boka,
som artikkelen baseres på, ble utført mens han var
i en postdoktorstilling ved Senter for Profesjons-
studier, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Svein Kyvik
er dr.philos. i sosiologi og seniorforsker
ved NIFU Nordisk institutt for studier av innova-
sjon, forskning og utdanning. Han har i over 30 år
arbeidet med problemstillinger knyttet til utviklingen
av universitets- og høyskolesystemet, og har blant
annet foretatt mange studier av FoU-virksomheten
ved universiteter og høyskoler.
Bedre Skole nr. 4
■
2014
25