Bedre skole nr. 4-2014

kunnskap samtidig som den enkelte brukte erfa-

ringene fra sin praksis for å utforme korte og mest

mulig presise svar.

Lærerne var organisert i team (T) på tvers av

fag og trinn hvor hver enkelt måtte presentere

sine svar for de andre i teamet. Basert på svarene

lagde teamene en presentasjon som ble framført i

plenum (P). To verdifulle momenter ble oppnådd

gjennom denne prosessen: For det første ble det

en bevisstgjøring av at det befant seg mye kompe-

tanse samlet i personalet. For det andre kom det

frem et tydelig behov for å fokusere på praktiske

og varierte undervisningsopplegg. Det ble skapt

en forløsning av kompetanse og et tydelig signal

på hva som skulle videreføres i arbeidet med sko-

lebasert kompetanseutvikling.

Ved ny bruk av ITP-modellen gikk vi videre

med spørsmål om praktisk og variert arbeid.

Etter ønske fra personalet ble den kollektive re-

fleksjonen denne gangen gjennomført innenfor

faggruppene ved skolen. I denne andre prosessen

i arbeidet kom det fram flere behov, blant annet

ønske om å ha fokus på vurdering for læring.

Våren 2013 gikk med til utprøving i klasserom-

mene, refleksjon og framføring av praktiske og

varierte undervisningsopplegg, samt arbeid med

vurdering for læring med utgangspunkt i et fore-

drag av Roar Engh. Pilotprosjektet ble avsluttet

med en «gallerivandring» hvor refleksjonene var

skrevet på flipoverark. Det kom fram svar på hva

som fungerte godt i læringsprosessen og hva læ-

rerne ønsket å ta med seg videre for å tilrettelegge

praktiske handlinger.

Høsten 2013 startet med en felles kommunal

planleggingsdag med læringsledelse som tema

(Thomas Nordahl), og det ble naturlig å ha dette

som fokusområde. Det ble gjennomført en tredje

ITP-prosess hvor T-en utgjorde de forskjellige

permanente team. Denne gangen hadde ledelsen

funnet fram utdrag fra

Synlig læring–for lærere

(Hattie 2013) og diverse utdrag fra publikasjoner av

Thomas Nordahl. Oppdraget var også denne gan-

gen å lage undervisningsopplegg som skulle prøves

ut i løpet av høsten. Oppleggene gikk delvis ut på

relasjonelle forhold og elevenes læringsutbytte.

Etter å ha fått resultatene av nasjonale prøver i

lesing og jobbingen med elevenes læringsutbytte,

har det vært naturlig å gå videre med å arbeide

med lesing som grunnleggende ferdighet. Vår-

og høstsemesteret 2014 har dette vært i fokus, og

skolen har arbeidet med lesebestillinger. Innenfor

ITP-modellen har T-en da vært grupper på tvers

av trinnet i vårsemesteret og igjen det enkelte klas-

seteamet nå i høst.

FAU og elevråd kommer med i arbeidet

I juni 2013 hadde skoleledelsen en gjennomgang

av pilotprosjektet i FAU (Foreldrenes arbeidsut-

valg). Deltakerne på møtet fant prosessen skolen

gjennomførte interessant, og de ønsket å knytte

seg tettere til prosjektet skoleåret 2013–2014. Det

var tydelig at foreldrene ønsket å delta aktivt i

utviklingen som foregikk gjennom skolebasert

kompetanseutvikling. På en slik bakgrunn gjen-

nomførte skolen derfor en ITP-prosess først

i FAU og deretter i elevrådet, som omhandlet

hvordan foresatte kan motivere til økt innsats på

skolen (faglig, holdningsmessig og sosialt). FAU

kom fram til flere faktorer som både fremmer og

hemmer økt innsats hos elevene. Elevrådet deltok

aktivt i en tilsvarende prosess, og flere av vurde-

ringene var de samme som hos foreldregruppen.

De pekte særlig på at foresatte måtte ha realistiske

forventninger og ikke sammenligne med andre

elever. Prosessene i FAU og elevrådet førte til

klasseforeldremøter som resulterte i et mer om-

fattende og forpliktende skole-hjem-samarbeid.

Sagt annerledes ble andre aktører enn skoleledere

og lærere medarbeidere innenfor arbeidet. Dette

er med på å utvide definisjonen på skolebasert

kompetanseutvikling til også å inkludere elever

og foresatte.

Skolen som lærende organisasjon

Slemmestad ungdomsskole preges av å ha et godt

læringsmiljø, et positivt syn på elevene og et ut-

viklingsorientert personale. Da skolen gikk inn i

prosjektet, var det et sterkt ønske fra ledelsen om å

få et verktøy eller en metode for å drive utviklings-

arbeid og få til organisasjonslæring som skulle gi

en synlig effekt i klasserommet.

Gjennom denne prosessen sto den profesjo-

nelle læreren frem. Kollegene høstet stor aner-

kjennelse fra hverandre gjennom framføring av

sine undervisningsopplegg, og erfaringsdeling

ble systematisert. Taus kunnskap og erfaringer

Bedre Skole nr. 4

■

2014