34 / 100
Klasseledelse
– verktøy for ledelse og læring
■
■
av
kristin helstad og
per arne øiestad
Mye av litteraturen om klasseledelse tar utgangspunkt i en tradisjon der læreren
først og fremst skal etablere rutiner og skape ro, eller der læreren tar rollen som
lagleder og skaper et godt læringsmiljø. Men i tillegg til slike generelle innfallsvinkler
er det behov for teorier om klasseledelse som tar utgangspunkt i det fagdidaktiske
arbeidet og lærerens verktøy for ledelse og læring i klasserommet.
Lærere er ledere med primær oppgave å gi retning
og energi til elevenes læringsprosesser. I klas-
seledelse er faget og det fagdidaktiske arbeidet
som iverksettes i klasserommet sentralt. Samti-
dig er relasjoner som utvikles mellom lærere og
elever og elevene imellom, hjørnesteinen i god
klasseledelse. Hva innebærer ledelse og læring i
klasserommet, og hvordan kan lærere arbeide for
å utvikle robuste læringskulturer? Ved å knytte
utøvelse av klasseledelse tett til undervisning og
elevenes læring, og ved å bruke Solstads portrett
av norsklektor Rukla som eksempel, utforsker vi
hvordan vi kan forstå og praktisere klasseledelse
på nye og mer nyanserte måter.
Perspektiver på klasseledelse
I norsk forskningslitteratur og i styringsdoku-
menter om klasseledelse identifiserer vi grovt
sett to sentrale perspektiver, der det domine-
rende perspektivet er s
trukturperspektivet.
I dette
perspektivet er læreren
sjef,
der oppgaven dreier
seg om å etablere rutiner og skape ro og orden.
Strukturperspektivet har røtter i en spesialpedago-
gisk tradisjon, det er systemorientert, ofte knyttet
til programmer (som PALS), og det tar særlig for
seg klasseledelse på barnetrinnet (Ogden, 2012,
Arnesen mfl. 2014).
Kulturperspektivet
knyttes til læringsmiljø og
til kommunikasjon og samspill i skolen. I dette
perspektivet, som er elevorientert, er læreren
lagleder
, der oppgaven dreier seg om å bygge
gode klassekulturer for trivsel og læring (Nordahl,
2012, Christensen og Ulleberg, 2012). Sett i lys
av struktur- og kulturperspektivene dreier klas-
seledelse seg om å etablere og opprettholde regler
og rutiner, samt å ha tydelige forventninger til
og motivere elevene. I tillegg dreier det seg om
å utvikle positive relasjoner til hver enkelt elev,
og til utvikling av et læringsstøttende fellesskap
(Stortingsmelding nr. 22, 2010-2011). Klassele-
delse er også rammet inn av gjeldende lover og
læreplaner, og av den lokale skolekonteksten og
klassekulturen lærere og elever tilhører.
I skolen er kjerneaktiviteten læring. Ledelse
Bedre Skole nr. 4
■
2014
34