40 / 100
Læreres bruk av lesestrategier
En del av den tause kunnskapen
■
■
av
lisbeth m
.
brevik
Ny forskning i videregående skole viser mer aktiv bruk av lesestrategier enn tidligere
antatt – og langt mer enn lærerne selv setter ord på. Hvis lærerne faktisk gjør mer
enn de setter ord på, og gjennomfører mer forskningsbasert leseundervisning enn
de er klar over selv, er det viktig at skolen tilbyr situasjoner til å reflektere over egen
praksis og dele faglige erfaringer.
Kunnskapsløftet slår fast at det å utvikle elevenes
evne til kritisk å velge og ta i bruk lesestrategier,
er en sentral oppgave skolen har ansvar for (Kunn-
skapsdepartementet [KD] 2006, 2013). Hvilken
rolle lesestrategier har i klasserommene, er likevel
ikke åpenbart.
Mange former for lesestrategier
En rekke studier viser at det finnes et hundretalls
lesestrategier som både elever og lærere kan ta i
bruk (Block og Duffy 2008, Pressley og Afflerbach
1995, Roe 2014), at trening i og bruk av lesestra-
tegier fører til økt leseforståelse (Bernhardt 2011,
Duke m.fl. 2011, Fisher og Frey 2008, National
Reading Panel 2000), og at effektive lesere faktisk
bruker lesestrategier (Grossman m.fl. 2010, Hattie
2009, Parris og Block 2008, Pressley 2008).
Selv om det er enighet om at lesestrategier er
viktig, tyder både norsk og internasjonal forskning
på at det ikke foregår så mye undervisning i dette
(Anmarkrud og Bråten 2012, Moje 2008, Pressley
2008), og at elever som får undervisning i lese-
strategier, ikke alltid bruker strategiene i sin lesing
(Brevik og Blikstad-Balas 2014, Garcia m.fl. 2011).
Selv om lærere i videregående skole sier at det
foregår innslag av lesing daglig, for ikke å si hver
time, kan det «leses mye i et klasserom uten at det
foregår undervisning i f.eks. lesestrategier» (Aasen
m.fl., 2012, s. 251). Vi vet med andre ord for lite om
hva som foregår av (god) undervisning innenfor
lesing, og derfor er det viktig at man forsker på hva
lærerne faktisk gjør i undervisningen sin.
Bedre Skole nr. 4
■
2014
40