Bedre skole nr. 4-2014

Lærerne om sin egen leseundervisning

I min doktorgradsforskning har jeg undersøkt hva

lærere i videregående skole gjør i sin undervis-

ning på tvers av fag, og i hvilken grad det foregår

undervisning i bruk av lesestrategier. Dataene

bygger på en studie av lærere på et etterutdan-

ningskurs om lesing, blant annet fordi vi vet fra

internasjonale studier at etterutdanning av lærere

har hatt direkte effekt på elevenes leseferdigheter

(Kamil m.fl. 2011).

På kurset diskuterte lærerne hvordan de vanlig-

vis brukte lesestrategier i undervisningen. Deretter

ble de introdusert for et sett med lesestrategier.

Lærerne returnerte så til skolene sine, og jeg inn-

hentet data om deres bruk av lesestrategier etter

fire ukers undervisning i egne klasser. 21 lærere fra

11 ulike videregående skoler har deltatt i prosjektet.

Både yrkesfaglærere og fellesfaglærere på tvers av

fag er representert (norsk, engelsk, samfunnsfag,

religion og etikk, kommunikasjon og service, fri-

sør, helse- og sosialfag, dreiing, og sveiseteori).

Utstrakt bruk av lesestrategier

Noe av det mest spennende jeg har funnet, er at

lærerne faktisk bruker flere lesestrategier enn det

de selv oppgir at de bruker. Når lærerne i starten

av kurset skulle beskrive hvordan de jobbet med

lesing, slet de litt med å sette ord på egen praksis.

Flere av lærerne fortalte at de «bare leser», uten

å nevne konkrete lesemåter eller strategier. En av

lærerne sa at det var vanskelig å beskrive hvilke

lesestrategier hun pleide å bruke, «siden jeg bru-

ker lesestrategier som en integrert, naturlig del av

min undervisning».

Med slike uttalelser fra lærere er det lett å få

et inntrykk av at de ikke jobber med strategier i

forbindelse med leseundervisningen, men dette

førsteinntrykket viste seg altså ikke å være riktig.

Etter å ha deltatt på etterutdanningskurset og ha

diskutert hva lesestrategier er, viser det seg nemlig

at lærerne bruker en rekke ulike lesestrategier i

fagene sine, både før, under og etter lesing. Her

er en oversikt som viser hvilke lesestrategier de

21 lærerne brukte i undervisningen. Tallene viser

hvor mange lærere som fortalte at de brukte hver

av strategiene (se figur 1).

10 12

Oppsummering

Lage spørsmål

Visualisering/grafiske diagrammer

Nøkkelord

Understreke/utheve

STRATEGIER FOR Å BRUKE PENNEN

Trekke slutninger

Aktiv lytting

Kontekstlesing

Dybdelesing

Skumlesing/skanning

STRATEGIER FOR Å LESE MED ØYNENE

Diskutere med medelever

Relatere til studie

Foregripe

Forkunnskap

AKTIVITERINGSSTRATEGIER

Figur 1. Lesestrategier som lærerne brukte i sin undervis-

ning. De strategiene som ble presentert på kurset er

markert med stjerne.

Som figur 1 viser, er lesestrategiene inndelt i tre

kategorier:

1. Aktiveringsstrategier (forkunnskap, fore-

gripe, relatere til studie og diskutere med

medelever)

2. Lese med øynene (skumlesing/skanning,

dybdelesing, kontekstlesing, aktiv lytting,

trekke slutninger)

3. Bruke pennen (understreke/utheve, nøk-

kelord, visualisering/grafiske diagrammer,

spørsmål, oppsummering)

Det som er interessant å se, er at alle strategiene

som ble presentert på etterutdanningskurset, ble

brukt av en eller flere lærere i deres undervisning.

På kurset ble strategiene presentert med forslag til

hvordan lærerne kunne snakke med elevene om

strategiene i undervisningen. Dette ble gjort for

å etablere et felles fagspråk blant lærerne, som de

deretter kunne innføre i klasserommet. Bruk av

felles fagspråk vet vi også fra annen forskning at

bidrar positivt til utvikling av metakognitiv be-

vissthet om egen læring og utvikling både blant

lærere, lærerstudenter og elever (f.eks. Brevik,

Fosse og Rødnes 2014). Samtidig viser erfaringer

internasjonalt at det å få konkrete forslag til hvor-

dan lærerne kan bruke fagspråket til å snakke om

Bedre Skole nr. 4

■

2014