Prosessen handler ikke om at læring er en lineær
overføring av informasjon. Dette handler om
mer kompliserte og omfattende læringsprosesser
(Bateson 1972, Hermansen 2001). Samhandlingen
mellom deltakerne skaper en «kreativ spenning»,
som kan være med å utvikle organisasjonens kom-
petanse (Senge 2006).
Organisasjonslæring blir forstått som en utvik-
ling av hendelser over tid i et interaktivt forhold.
Deltakerne må oppleve at de har handlingsrom til
å reflektere rundt praktiske valg, og de må være
innstilt på å forplikte seg på den prioriteringen av
praktiske handlinger som blir gjort (Argyris og
Schøn 1996). Slik læring og utvikling samsvarer
godt med medskapende møteformer gjennom
deltakernes dialog. Det skapes kunnskapsutvik-
ling gjennom tilrettelagt individuell og kollektiv
refleksjon og handling (Roald 2009).
ITP-modellens sju faser
Læreres læring innenfor skolebasert kompetanse-
utvikling bygger både på individuelt og kollektivt
arbeid blant deltakende skoleledere og lærere for
å skape læring med mening. Skolen har blant
annet arbeidet etter styringsgruppens tilpasning
av aksjonslæring etter ITP-modellen (jf. Bjørnsrud
2014). Modellen er basert på individuelt arbeid
(I), teamarbeid (T) og drøfting av valg for videre
utvikling i plenum (P). Tilrettelegging etter mo-
dellen vil variere fra skole til skole og har som
hensikt å bidra til refleksjoner som skaper læring
og utvikling i personalet. Hvordan modellen blir
utformet i det konkrete tilfellet, vil variere etter
hvor mye tid man har til rådighet og hvilken kul-
tur man har for lærernes egen læring. Lærernes
felles refleksjoner rundt klasseledelse, tilpasset
undervisning og inkludering skal påvirke lærerens
valg av lærestoff og arbeidsmåter på en slik måte
at elevene lærer bedre. Modellen har sju faser som
beskrives kort i det følgende.
I den
første fasen
har veilederne fra høgskolen
eller skoleledelsen en innføring for lærerne om en
tilpasning for gjennomføring etter denne model-
len. Innføringen gir en oversikt over hvordan tiden
brukes og hvordan prosessen er basert både på
individuelt arbeid og kollektivt arbeid.
Etter innføringen for personalet utformer
ledelsen og styringsgruppen i samarbeid med
veilederne forslag til tre til fem spørsmål som skal
være med å styre arbeidsprosessen. Det velges ut
tema som er relevante med hensyn til utviklings-
områder innenfor skolebasert kompetanseutvik-
ling. Samtidig blir det informert om at skriftlig
empiri som kommer inn, kan brukes til skolens
utviklingsarbeid og til veiledernes forskning. Her
kan det gjøres konstruktive avtaler.
Foto: © fotolia.com
Bedre Skole nr. 4
■
2014
29