Bedre skole nr. 4-2014

Skolebasert kompetanseutvikling

– en strategi for læreres læring

■

av halvor

bjørnsrud

iver hole

hege

steiro og

elisabeth

stenshorne

Ved Slemmestad ungdomsskole i Buskerud er det gjennomført arbeid med

skolebasert kompetanseutvikling som del av Utdanningsdirektoratets satsing på

ungdomstrinnet. En viktig erfaring fra arbeidet var at definisjonen av skolebasert

kompetanseutvikling bør utvides til også å omfatte elevråd og foreldreutvalg.

Det pågår for tiden en meget omfattende satsing

hvor alle landets ungdomsskoler er med. Inten-

sjonen med satsingen er at alle ungdomsskolene

i landet skal gjennomføre en periode over tre

semestre med skolebasert kompetanseutvikling

i løpet av 2012–2017. Til sammen omtrent 1250

skoler med til sammen 190.000 elever og 19.000

lærere vil bli deltakere i dette omfattende arbeidet

(Utdanningsdirektoratet 2013).

Ansatte ved universiteter og høgskoler skal være

med på å veilede skoleeierne og skolene i dette

arbeidet. Deres rolle i arbeidet skal være en faglig

støtte for skoler og skoleeiere når det blant annet

gjelder å vurdere utviklingsbehov og retning på

utviklingsarbeidet. Gjennom å tilrettelegge for fag-

lige refleksjon hvor skoleledere og lærere deltar, er

hensikten blant annet å forløse kunnskap i perso-

nalet og tilføre relevant forskningsbasert kunnskap

innenfor det eller de tema det arbeides med.

Ved Slemmestad ungdomsskole har vi som er

forfattere av denne artikkelen, arbeidet sammen

innenfor denne satsingen. Samarbeidet har ført til

et forskende partnerskap for utvikling av skolen og

mulighet for forskning. Vi som er fra Høgskolen i

Buskerud og Vestfold, har brukt vår forskningstid

til å arbeide spesielt med empiri som er skrevet ut

av aktører ved skolen.

Organisasjonslæring i skolen

I det nasjonale rammeverk for skolebasert

kompetanseutvikling på ungdomstrinnet er

organisasjonslæring for hele det pedagogiske

personalet en viktig del. Følgende definisjon er

lagt til grunn:

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar

i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Hensikten er å utvikle skolens samlede kunn-

skap, holdninger og ferdigheter når det gjelder

læring, undervisning og samarbeid. (Utdan-

ningsdirektoratet 2013 s. 7)

Temaene skolene kan velge å arbeide med, er

klasseledelse, lesning, skriving, regning og elev-

vurdering på tvers av områdene (Utdannings-

direktoratet 2013).

Det er valgt ut ressurslærer(e) ved den en-

kelte skole og ansatt to til tre skoleutviklere i

hvert fylke. Ressurslærere skal ha god didaktisk

kompetanse og kunnskap om ett eller flere av

satsingsområdene, og de skal være en støtte for

lærerne. Utviklingsveiledernes rolle er å støtte og

veilede skoleeier og skoleleder i arbeidet der det

er ønskelig, for eksempel med å analysere skolens

kompetanse og utviklingsbehov.

Individuelle og kollektive refleksjoner for

handling

Det konstruktive samarbeid knyttes til en teore-

tisk referanseramme som bygger på at deltakerne

gjennom prosessen finner mening med arbeidet.

FORSKNINGSBASERT UTDANNING

Bedre Skole nr. 4

■

2014