Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  94 / 100 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 94 / 100 Next Page
Page Background

i at skoler og kommuner har handlet

uaktsomt i mobbesaker. Det kan skyl-

des at mobbingen ligger langt tilbake i

tid når saken kommer opp for retten,

og det kan være vanskelig å doku-

mentere hva som faktisk skjedde. Det

skjer også at retten finner at skolen

har opptrådt uaktsomt, men ikke så

uaktsomt at det gir grunnlag for er-

statningskrav. Når noen får medhold

i at de burde ha fått hjelp tidligere, så

er det faktisk så oppsiktsvekkende

at det gjerne blir førstesideoppslag i

de største avisene. Norske elever har

et godt rettsvern, men det kan se ut

som om lovverket praktiseres ulikt i

kommuner og skoler ettersommange

norske barn og unge rapporterer at

de jevnlig blir utsatt for mobbing,

og tallene er ganske stabile over tid

(Lødding & Vibe 2010).

Å forhindre at mobbing skjer og

å stoppe mobbing som oppstår, er

et lederansvar. På Kunnskapsdepar-

tementets hjemmeside står det en

liste over de kommunene som per

15. september 2014 har underskrevet

lokale manifest mot mobbing og de

49 kommunene som gjenstår. I en

ny studie påviser forskerne at skoler

hvor lærerne mener at det er god

skoleledelse, også har lav forekomst

av mobbing (Ertresvåg og Bru 2014).

Alle skoler har rutiner de skal følge i

mobbesaker. Når det blir meldt om

mobbing, skal det fattes enkeltved-

tak, saken skal undersøkes og tiltak

iverksettes. Det er ekstra alvorlig når

skoler ikke følger de nødvendige pro-

sedyrene, for forskning viser at mob-

bing kan gi involverte i mobbing store

helseplager og psykiske belastninger

senere i livet. Dette gjelder ikke bare

de som blir utsatt for mobbing, men

også de som forårsaker den.

Systemsvikt?

Til tross for at det i Norge er nullto-

leranse for mobbing, ser det altså ut

som om deler av «systemet» svikter.

På mange skoler og i mange kommu-

ner gjør både skoleeier, skoleledelse,

lærere og elever det de skal og bidrar

til å sikre elevene et godt psykososialt

arbeidsmiljø, slik de har krav på etter

opplæringslovens § 9-1. Problemet er

de skolene hvor det ikke blir satt inn

tiltak mot mobbing, slik myndighe-

tene forventer. Når slikt skjer, snakker

vi av og til om «systemsvikt». Men

det er mennesker som har ansvar for

å gripe inn når mobbing skjer og sette

inn de nødvendige tiltakene. Mange

voksne vet at erting, plaging og mob-

bing foregår, men regner det som en

naturlig del av det å vokse opp og

håper at det skal gå over av seg selv.

Forskningen viser at den oppvok-

sende generasjonen og deres foreldre

ikke lenger vil akseptere at skolene ikke

handler. De forventer at det blir gjort

noe for å få slutt på mobbing og uøn-

sket elevatferd. Avisoppslagene viser

at de, om nødvendig, går rettens vei.

Skolene må ha som grunnregel

at mobbing, plaging og trakassering

ikke skal forekomme. Det betyr at de

voksne i skolen må arbeide for å for-

hindre at mobbing oppstår og gripe

inn og stoppe slik atferd når den skjer.

Djupedal-utvalget har allerede

varslet at de vurderer å anbefale dag-

bøter til skoler som ikke gjør det de

skal for å innfri lovens intensjon.

NOTER

1 Magasinet, lørdag 20. september 2014, s.

38–45. Tekst av Rannveig Korneliussen

2 Aftenposten lørdag 4. oktober 2014, s. 4–5.

Tekst av Jørgen Svarstad

litteratur

Ertesvåg, S.K. & Roland, E.

(2014).

Professional Cultures and Rates of

Bullying,

School Effectiveness and

School Improvement

online first DOI:

10.1080/09243453.2014.944547 <http://

www.nrk.no/rogaland/darligere-ledelse-

pa-mobbeskoler-1.11937687>

Koo, H.

(2007). A Time Line of the Evolu-

tion of School Bullying in Differing Social

Contexts,

Asia Pacific Education Review,

8

, 1, 107–116

Kunnskapsdepartementet

(2014).

<http://www.regjeringen.no/nb/dep/

kd/dok/andre/skjema/manifest-mot-mob-

bing---lokal-forankring-.html?id=631478>

Lillejord, S., Ruud, E., Fischer-

Griffiths, P., Børte, K. & Haukaas, A.

(2014).

Forhold ved skolen med betydning

for mobbing

<www.kunnskapssenter.no

>

Lødding, B. & Vibe, N.

(2010).

Utdypende

undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om

mobbing, urettferdig behandling og diskrimi-

nering

NIFU-rapport 48/2010.

Roland, E. & Galloway, D.

(2003). Class-

room influences on bullying,

Educational

Research

,

44

(3), 299–312.

Olweus, D.

(1993).

Bullying at school: What

we know and what we can do

. Cambridge

MA: Blackwell

Ommundsen, R.

(2005). Mobbing og tra-

kassering – ikke noe å kimse av.

Tidsskrift

for Norsk Psykologforening

42, 3, 234–235.

TIL ETTERTANKE

94

Bedre Skole nr. 4

2014