93 / 100
har vært involvert i situasjonene for-
teller om de samme hendelsene. Ob-
servatører «ser» ikke alt det som den
som er i situasjonen opplever. Det kan
skyldes at mobbing er gjentagende
handlinger. De som blir mobbet, har
erfaringer å bygge på som gir dem en
anelse om hva som kan komme til å
skje og kan tolke trusler både i øye-
kast, mimikk og kroppsspråk – noe
det er vanskelig for en observatør å få
med seg.
Djupedal-utvalget
Et regjeringsoppnevnt utvalg som
ledes av fylkesmann Øystein Djupe-
dal, skal før påske 2015 levere en NOU
om psykososialt skolemiljø. Ifølge
sitt mandat skal utvalget vurdere de
samlede virkemidlene skolen har for å
skape et godt psykososialt skolemiljø,
motvirke og håndtere mobbing og
andre uønskede hendelser.
På oppdrag fra Djupedal-utvalget
har Kunnskapssenter for utdanning
skrevet forskningsoppsummeringen
Forhold ved skolen med betydning for
mobbing
(Lillejord m.fl. 2014). Forsk-
ningen som er gjennomgått og ana-
lysert, viser at den beste fremgangs-
måten for å forhindre at mobbing og
uønsket elevatferd oppstår er en bredt
anlagt, forebyggende innsats for godt
skolemiljø.
En viktig del av det forebyggende
arbeidet er at man reagerer øyeblikke-
lig når det blir rapportert ommobbing
og ikke lar slik atferd få utvikle seg.
Ledelsen ved den enkelte skole må
sørge for at det arbeides systematisk
og langsiktig – både med holdninger
og handlinger. Fem dimensjoner ved
skolemiljøet er viktigere enn andre:
at elevene opplever trygghet, at det
er gode relasjoner mellom elever og
lærere, at undervisning og læring er
positive og produktive praksiser, at de
institusjonelle omgivelsene er gode og
at skolene arbeider systematisk med
skoleutvikling. Flere forskere påpeker
at fordi elevene har fått komme for lite
til orde, har vi for lite kunnskap om de
relasjonelle og dynamiske sidene ved
mobbing.
Noen forskere mener at skolene
bør utvide perspektivet når de un-
dersøker hva som får elevene til å
føle seg innenfor eller utenfor i skole-
sammenheng. Selv om norske elever
skårer høyt på statistikken over trivsel
på skolen, er det mange barn og unge
som rapporterer at de
ikke
trives på
skolen. Det kan også være noen elever
som krysser av for at de trives på sko-
len, men som samtidig ikke føler seg
helt inkludert i skolens aktiviteter. De
kan for eksempel ha vokst opp med
andre holdninger både til kunnskap
og læring enn den de møter i skolen.
Eller de kan oppleve at ting de synes
er viktige, betraktes som uviktige
av lærerne. Den kunnskapen skolen
utvikler gjennom slik undersøkende
aktivitet, må analyseres og brukes ak-
tivt i arbeidet for en
mer
inkluderende
skole.
Forskningsoppsummeringen viser
at mye har blitt gjort de siste årene for
å motvirke mobbing, og mange steder
har man oppnådd gode resultater med
kampanjer og bruk av mobbeprogram.
Forskningen viser imidlertid at flere
må involveres i arbeidet og at ledelsen
må ta mer ansvar.
Skolens og skoleeiers ansvar
Normalt er det svært vanskelig for
en elev som går til sak å få medhold
Foto: © grafikplusfoto/fotolia.com
93
Bedre Skole nr. 4
■
2014