19 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
Innstilt på sure lærere
–Det blir sur stemning på skolene i august, når de nye arbeidstids-
reglene trer i kraft, tror Michael Ziegler. Han var sjefsforhandler for
arbeidsgiver under konflikten.
Rød regjering
Helle Thorning-
Schmidt fra Social-
demokratene har vært
dansk statsminister
siden 3. oktober 2011.
Regjeringen er en
samlingsregjering der
Socialdemokratene har
11 statsråder, Radikale
Venstre 6 og Socialis-
tisk Folkeparti 6.
Kommunernes
Felles-
organisasjon
Interesse- og medlems-
organisasjon for de
98 kommuner i Danmark.
Definerer sin oppgave
som å sikre et sterkt
lokaldemokrati, ivareta
kommunenes felles
interesser og være
kommunenes samlede
forhandlingsorganisa-
sjon.
Ziegler vedgår at
det ikke er noen optimal situa-
sjon å gjennomføre omfattende reformer i skolen
når lærerne ikke har signert arbeidstidsavtalen.
Han stoler likevel på lærernes lojalitet til avtalen
på sikt.
– Lærerne har et stort engasjement i arbeidet
med barna, så vi er ikke redd for at det ikke kom-
mer til å fungere, sier han til Utdanning.
– For første gang ble offentlig ansatte i Danmark
lockoutet uten først å ha truet med streik. Det kan ses på
som den mest aggressive arbeidsgiveraksjonen i offentlig
sektor. Hva er deres kommentar til det?
– Jeg er enig i at det var usedvanlig å gjøre dette,
men vi har helt siden 1993 ønsket disse endrin-
gene. I forhandlinger har vi bare oppnådd små-
justeringer som ikke har løst de grunnleggende
problemene. Nå hadde vi bare to valg. Enten å
oppgi våre krav, eller sette trumf på og gå kon-
fliktveien, sier han.
Ziegler avviser at lockouten var et avtalt spill
mellom KL og regjeringen.
– Jeg har førstehåndskjennskap til hele forløpet,
så det kan jeg avkrefte. Vi har krevd et oppgjør
med arbeidstidsbestemmelsene før nåværende
regjering trådde til.
– Utnyttet dere situasjonen da regjeringen presenterte
folkeskolereformen?
– Nei. Regjeringen presenterte sin skolereform i
desember i or. På det tidspunktet hadde vi alle-
rede kommet langt i forberedelsen av våre krav.
– Hvordan opplevde dere selv situasjonen?
– Det var vanskelig, men det var en fordel at vi
hadde brukt så lang tid på å tenke igjennom saken
før vi fremsatte kravene.
– DLF sier lockouten har svekket dem. Er det en fordel
for dere?
– KL ønsker å forhandle med en velfungerende
fagforening, der avtaler er rotfestet hos medar-
beiderne.
– Lærere klager over at de rent konkret vet lite om hva
som kommer til å skje. Hvorfor får de ikke vite mer?
– Vi lager rammene for skoleledelsen, men vi
kommer ikke med detaljplaner. Det er den enkelte
skoleledelses arbeid. Det kan være ulike forhold å
ta hensyn til ved ulike skoler. Mitt inntrykk er at å
gjøre det lokalt skaper best resultater, sier Ziegler.
Foreldresamarbeidet tenker han også bør orga-
niseres litt ulikt ved de ulike skoler. Dersom for-
eldremøter skjer om kvelden, ser han for seg at
lærerne kan kompenseres med kortere arbeidstid
på dagtid.
– Hvorfor fraråder dere at å inngå lokale arbeidstids-
avtaler?
– Vi har fastlagt ytre rammer for arbeidet sen-
tralt. Kommunene kan selv beslutte om arbeids-
tidsavtalen, men vi oppfatter det som å gå et skritt
tilbake, sier Michael Ziegler.
Gymnasieskolernes Lærerforening (GL) signerte den nye
arbeidstidsavtalen. Det førte til misnøye, lederskifte og økt
lønn.
Daværende nestleder Annette
Nordstrøm Hansen i GL var
imot å undertegne avtalen. Fra 2014 tok hun over som leder.
Daværende leder, Gorm Leschly, gikk inn for avtalen.
– Den som sa nei til avtalen, vant ledervalget, kommenterer
hun.
– Hele 85 prosent av våre medlemmer var imot å akseptere
avtalen. Vi burde forlatt forhandlingene og kommet ut i konflikt
på samme måte som folkeskolelærerne, sier hun til Utdanning.
- Hva var det som skjedde?
– Vi var de første som forhandlet om arbeidstiden, og jeg
mener at det var feil å akseptere avtalen mens de andre var
midt oppi sine forhandlinger.
Hun mener at avtalen med dem ble brukt som en mediestra-
tegi av arbeidsgiverne.
– Da kunne de si «se, vi har laget en avtale med gymnaslæ-
rerne», sier Hansen.
Gymnaslærerne fikk høyere lønn ved å undertegne avtalen
– Hvor mye penger er det snakk om?
– En pen sum.
– Hadde dere gått glipp av disse pengene om dere ikke hadde signert?
– Det er det mulighet for, ja. Hadde vi blitt tatt ut i lockout,
hadde vi nok ikke kommet bedre ut av det økonomisk.
Samtidig understreker hun at de økte lønningene ikke er en
følge av mer penger til videregående skole.
– Det er samme budsjett. Man sparer på at lærerne underviser
mer på bekostning av å forberede seg, sier hun
– Har mange meldt seg ut av GL?
– Medlemmene har reagert mest med å være sure eller apa-
tiske, og spurt seg hva de skal med en lærerorganisasjon. Få
har meldt seg ut.
Annette Nordstrøm Hansen er ikke i tvil om at regjeringen i
flere år har planlagt å endre lærernes sentrale arbeidstidsavtaler.
– Burde risikert lockout
Kommunenes Felles-
organisasjon har
arbeidet
for ny arbeidstidsavtale
for lærere siden 1993,
ifølge sjefsforhandler
Michael Ziegler.
FOTO
KF
Medlemmene valgte seg
en som gikk i mot arbeids-
tidsavtalen til ny leder,
konstaterer Annette Nord-
strøm Hansen, nyvalgt
leder i Gymnasieskolernes
Lærerforening.
FOTO
GL
