15 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
– Vi kommer helt sikkert til å undervise flere
timer og være lenger på skolen. Friheten til å
strukturere dagen selv vil bli sterkt begrenset. Hel-
digvis har vi en rektor som er opptatt av at tilste-
deværelse skal være meningsfylt tilstedeværelse
og som vil organisere dagen rundt samarbeid og
utvikling.
Lokal oppmyking
Politikerne i Roskilde kommune har introdusert
noe de kaller for «en fleksibel pulje» i lærernes
arbeidstid, forteller Broeng.
- Det virker som om de ønsker å sikre oss noe
mer fri disposisjon av tida enn det de generelle
bestemmelsene legger opp til. Men hva dette ender
med, vet vi ikke, sier han, og fortsetter:
– Hvordan vi skal drive foreldresamarbeid når
vi bare skal arbeide i vanlig kontortid, vet vi ikke,
foreldresamarbeidet er neglisjert i planene. Vi vet
heller ikke hva som vil skje med spesialundervis-
ningen. Intensjonene i den nye loven er større grad
av integrering enn tidligere, noe de fleste lærere
føler seg lite kompetente til. Men mye er uklart
om hvordan dette er tenkt organisert, sier Kasper
Broeng.
Han har begynt å bli urolig, for som tillitsvalgt
skal han i møte om fleksible puljer på rådhuset
om kort tid.
- Du har sykkel, og rådhuset er bare en liten kilometer
unna. Vi rekker et siste spørsmål: Hva er din skolepolitiske
oppfordring til myndighetene?
- Fornying skjer nedenfra, svarer Kasper Broeng
Lærerlockouten
67.000 danske grunnskolelærere ble stengt ute fra
arbeidsplassene sine 1. april i år.
Da hadde forhandlingene mellom Danmarks Lærerforening og
Kommunernes Landsforening (KL), tilsvarende KS, om lærerens
arbeidstid, ikke ført fram. Dette er første gang i Danmark at en
offentlig arbeidsgiver går til lockout uten at arbeidstakerne først
har truet med streik.
Konflikten oppstod på grunn av uenighet om hvem som skulle ha
retten til å bestemme hvordan lærernes arbeidstid skulle fordeles
mellom undervisning og for- og etterarbeid, og hvor mye tid som
skulle gå til undervisning.
Arbeidsgiverne sto på sine krav om at lærerne skulle undervise mer
og i større grad være til stede på arbeidsplassen. Dessuten krevde
de fleksibilitet i bruken av arbeidstid til planlegging og forbere-
delse av undervisning. Arbeidstakerne sto imot.
Partene sto langt fra hverandre under meklingen hos Forligs-
institutionen, og meklingsinstituttet ga opp å utarbeide et
meklingsforslag.
25. april la regjeringen fram et forslag for Folketinget til lov om
de overordnete rammene for organiseringen av lærernes arbeid.
Loven ble vedtatt dagen etter. Samme dag tok lockouten slutt.
Lov 409
Loven som ble vedtatt, heter Lov 409. Med denne loven er det
ikke lenger regler for hvor mange dager i året lærerne skal jobbe.
Lærerne skal i gjennomsnitt undervise tre skoletimer mer i uken.
Dessuten får de rett og plikt til å være på arbeidsstedet i hele
arbeidstiden.
Skolens ledelse skal utarbeide en oppgaveoversikt, som skal inne-
holde lærernes oppgaver det kommende året. Den er ikke bindende
når det gjelder hvilke oppgaver som skal gjøres og hvor mye tid man
har til oppgavene, men hvis det skal skje endringer i oppgavenes
innhold, skal innhold og omfang drøftes med ledelsen.
Loven trer i kraft 1. august 2014. Fra samme dato oppheves alle
tidligere lokale arbeidstidsavtaler. Det gis imidlertid muligheter
for å inngå lokale avtaler, men det frarådes av KL og regjeringen.
Reformering av grunnskolen
13. juni vedtok Folketinget en ny grunnskolelov. DLF mener at inn-
grepet i konflikten mellom lærerne og KL kan ses i lys av innførin-
gen av denne loven. Loven innebærer at elevenes skoleuke blir på
henholdsvis 30, 33 eller 35 timer avhengig av hvilket trinn de går
på. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette langt på vei
gjennomføres uten at det tilsettes flere lærere.
Ny nordisk skole
I mars 2012 lanserte barne- og undervisningsminister Christine
Antorini det som kalles forandringsprosjektet Ny nordisk skole.
Debatten om Ny nordisk skole er blitt en del av bakteppet for kon-
flikten. Det blir hevdet at den nye skoleloven og de nye arbeidstids-
reglene på den ene sida og Ny nordisk skole på den andre drar i hver
sin retning. Målene for Ny nordisk skole presenteres blant annet
som en revolusjon nedenfra. Hensikten med programmet skal blant
annet være å utfordre alle elever til å bli så dyktige som de kan, og
å minske betydningen av sosial bakgrunn for faglige resultater.
Dansklærer og tillitsvalgt
Kasper Broeng underviser
gjerne danske myndigheter.
FOTO
KIRSTENROPEID
