Previous Page  42 / 139 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 42 / 139 Next Page
Page Background

42

deres H aar var decenter skaaret, aflægge Remme,

lukke deres Æ rmer, afskaffe de vide Støvlekraver

med mere Uskikkelighed. 1635 beb rejder Konsisto­

rium Studenterne, at de tænke niere paa deres smukke

Støvler og Linned end paa Bibelen, specielt skulde

Theologerne passe paa. Under saadanne Forhold for-

staar man godt, at de første, som 1645 viste sig paa

Universitetet med Paryk, blev indkaldte for Konsisto­

rium, og endnu 1656 blev den arme Rhodius indstævnet

fo;’ sin P aryk og uskikkelige Habit.

Endnu 1667 fik Studenterne Tilhold fra Kongen om

som sømmeligt at bære den sorte Kappe; dette tynde

Slag hang dem i Reglen sammenrullet nedad Ryggen

som en Hale, hvad der skaffede Studenterne Øgenavnet

Petrum Caudae eller, som Holberg siger, Per Kaudi.

Endnu da Rahbek blev Student, blev han fremfor

andre af Universitetet valgt til Russernes Ordfører,

da han ej gik i affarvet Dragt.

Studenternes Iljæ rteb a rn var dog deres Ivaarde;

de æ ldre Klosterlove og Studenterbestemmelser for­

byder Vaaben, og endnu 1657 formener Kongen Studen­

terne at gaa med Kaard-e og angribe Vægterne om Nat­

ten; men i hvert Fald fra Københavns Belejring blev

Ivaarden Studenterne uundværlig; der gjordes vel Und­

tagelser med Theologerne, men det frugtede ikke og 1694

klager Biskoppen over, at de tlieologiske Studenter end

ikke paa Prædikestolen vilde lægge deres Vaaben.

Ja, den senere Godsejer Joh. Ad. de Clerque (f 1729)

vilde hellere frasige sig sit akademiske Borgerskab end

skille sig fra sin Kaarde. I Epistlerne skriver Holberg,

at c. 1705 „var en Figtmester udi samme Anseelse som

en Professor ved Universitetet, i det ringeste kunde

han blandt vore Studenter regne lige saa mange, om

ikke flere Skolarer; thi en norsk Student, som ikke

havde freqventeret Figtskolen i København, blev ansel

ved sin Hjemkomst som En, der havde anvendt Tiden