![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0131.jpg)
1 2 8
fru
L
ucie
W
olfs
li vs e ri nd r in g er
.
sende hende denne bog, dels for at lære hende god leve-
maade og dels for at friske paa hendes hukommelse, som
allerede maatte være betydelig svækket, da hun gang paa
gang siger, at hun har glemt den og den dans, hun lover til
alle og enhver.
Jeg fandt, han var en næsvis personage, men
var glad over min balbog, som var svært sød.
Ja, for en fryd jeg følte ved at danse; jeg tror, jeg kunde
danset mig tildøde, om ikke fru
G
r u n g
havde stoppet mig i
farten af og til.
Jeg husker en aften, jeg holdt saa længe
paa i en galop, at det sortnede for mine øine.
Min kavaler
satte mig op mod væggen, og jeg var nok borte en liden
stund, for jeg vidste intet, før der stod en hel del om mig
og spurgte, om jeg havde ondt, da jeg var saa bleg.
«Langt
fra,» svarede jeg, «jeg vil bare puste lidt, saa tager vi paa
igjen.»
Men min kavaler var nok blevet bange, for han tvang-
mig til at sidde resten af dansen.
Jeg var saa henrykt i musiken og selve dansen, at jeg
var lige glad, om min kavaler var styg eller pen, gammel
eller ung.
Var han blot en god danser og kunde flyve gjen-
nem salen med mig, saa gav jeg alt andet en god dag.
Plagede de mig med komplimenter, saa sagde jeg: «Aa, vent
med det, til dansen er forbi, nu har jeg ikke tid til at høre
paa dette.»
Der var en meget styg og lidt ældre mand, som jeg saa
gjerne dansede med.
Man forundrede sig herover, men jeg
sagde:
«Dans bare med ham, saa skal I faa føle, hvad dans
egentlig vil sige, for en galop med ham er som at flyve til
himmels.
Aa, han danser saa deilig, saa deilig.»
Jeg spurgte
ham engang, hvor han havde lært at danse saa vidunderlig,
hvortil han svarede:
«Paa Langvik i Kristiania.»
Siden fik
jeg vide, at det just ikke var det fineste selskab, han havde
bevæget sig i.
En balhistorie maa jeg atter fortælle.
Den passerede,,
medens jeg havde prøver paa Margrethe i «Abekatten».
Jeg