Previous Page  181 / 312 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 181 / 312 Next Page
Page Background

178

fru

L

ucie

W

olfs

li v se ri nd r in g er

.

Ja, det er vist og sandt;

det erfarede jeg, da jeg saa

komedie i K jøb en h av n ; men

der maa forstand

til at se og

lære, og fremfor alt — selvkritik. Det nytter

ikke at tage

alt bogstavelig og gjengive, hvad man ser.

Enhver har sin

egen individuelle maade at spille paa, og det, som passer for

den ene, kan være høist uheldig for den anden, naar man

ikke forstaar at tage det, som man kan anvende paa sin per­

son, uden at det derfor behøver at blive kopi.

Her er jo

flere af vore kunstnere, som

ofte har været

ude i længere

tid og studeret skuespilkunst,

men flere af disse er kommet

hjem med unoder og har vist os, hvordan man

i k k e skal

spille komedie.

Jeg tror, det oftekan være ligefrem skade­

ligt at reise ud, hvis de ikke, medens de ser

al fremmed

kunst, tillige har en forstandig veileder i sin selvkritik, som

tilsiger dem, hvad de bør og ikke bør tilegne sig for ikke at

tabe sin originalitet, som jo maa præge enhver kunstner i alle

fag.

Saa herlig og skjøn som skuespilkunsten er, saa vanske­

lig er den ogsaa.

Jeg ved, at jeg ofte har kastet rollen i

væggen i ren fortvilelse, fordi jeg ikke kunde faa frem det

billede, som jeg saa for mig.

Naar jeg gjennemlæser min

rolle, ser jeg næsten øieblikkelig den karakter og person,

som skal fremstilles; men saa kommer maaden, hvorpaa jeg

vil sige mine replikker. Ja, her staar jeg ofte fast. Jeg føler

saa tydelig, hvordan det

s k a l siges, men jeg kan gjentage

en og samme replik ti, ja tyve gange og dog ikke faa ud af

den det, som jeg vil have, og som jeg ved maa til, for at

den kan blive forstaaet, som den bør og skal og passe ind i

karakteren.

Saa kan jeg i lang tid gaa paa prøve, og før jeg

gaar, synes jeg, at jeg nu har fundet, hvad

jeg søgte,

men

bliver som oftest skufifet og mismodig over ikke endnu at

træffe det rette, uagtet jeg saa klart kan føle og forstaa, at

jeg har faaet fat i rollens karakter.

Men saa hænder det

ligesaa ofte, at jeg spilleaftenen

pludselig faar en lykkelig

inspiration, og replikkerne kan slaa ned og tage fart med et