63 / 72
AV
SVEIN-ERIK ANDREASSEN
førstelektor ILP, UiT Norges arktiske universitet
AGNAR CHRISTENSEN
seksjonssjef undervisning, Norges brannskole
BJØRG STEINSVIK
rådgiver læremidler, Norges brannskole
STEINAR STEINSVIK
undervisningskoordinator, Norges brannskole
TEORETISKE BEGREPER FOR ANALYSE AV LÆREPLANER
Vi
anvender teoretiske begreper fra Blooms taksonomi i Bloom
mfl. (1956) og Krathwohl (1971). For det første som defini-
sjon av begrepene ferdighet, kunnskap og kompetanse. For
det andre som skille mellom tre typer ferdighet. De samme
teoretiske begreper er tidligere anvendt i analyse av lærepla-
ner for grunnskole og videregående skole (Andreassen 2015).
FORHOLDET MELLOM FERDIGHET, KUNNSKAP OG KOM-
PETANSE
Benjamin Bloom presenterte sammen med sin
forskningsgruppe, deriblant David Krathwohl, følgende lig-
ning:
Arts or skills + knowledge = abilities
(Bloommfl. 1956:
38). Oversatt til norsk:
ferdigheter + kunnskap = kompetanse
.
Dette forutsetter et komplementært forhold mellom ferdig-
heter og kunnskaper. Læringsmål kan formuleres ulikt med
ulike hensikter. F.eks. kan det skilles mellom instruksjons-
mål, problemløsningsmål og ekspressive mål (Eisner 1975),
og en rekke andre typer læringsmål. Vi forstår læringsmålene
i Norges brannskoles læreplaner slik at elevene må kombi-
nere ferdighet og kunnskap for å oppnå kompetanse. Vi bør
imidlertid minne oss på om at dette er teoretisk begreper.
Det er i praksis sjelden slik at vi kun anvender ferdigheter
eller kun anvender kunnskaper. Antageligvis er det slik at
i alt vi gjør anvender vi både og. I læringsarbeid er imid-
lertid skillet nyttig. Vi kan da formulere hvilke ferdigheter
og hvilke kunnskaper som vi ønsker å utvikle, for dernest å
utvikle kompetanse.
TRE ULIKE TYPER FERDIGHET
Blooms taksonomi klassifise-
rer
ferdigheter
– altså det som eleven skal kunne gjøre med et
definert kunnskapsområde. Klassifisering av
kunnskap
over-
lates til andre (Bloom 1956:12; Krathwohl 1971:42). Dette er
en presisering som er fort gjort å overse. Blooms taksonomi
skiller videre mellom tre typer ferdigheter;
kognitive-
(f.eks.
å gjengi, beskrive, drøfte, analysere, vurdere),
psykomoto-
riske-
(f.eks. å lukte, smake, sykle, sage, drible) og
affektive
ferdigheter (f.eks. å ta ansvar, vise omsorg, vise respekt).
Hver av de tre typer ferdighet graderes etter kompleksitet
i hva eleven skal kunne gjøre. Kognitiv ferdighet graderes
fra å gjengi, via å anvende og å analysere, til å drøfte og å
vurdere. Disse verbene beskriver handlinger i læringsmål.
Og fortsatt har vi ikke sagt noe om kunnskapen disse ferdig-
hetene skal kombineres med. Vi har altså fortsatt ikke sagt
hva eleven skal «analysere», eller hva hun skal kunne «sage»
eller hva hun skal kunne «vise respekt for». Eksempler på
kunnskapsinnhold kan være «Brann- og eksplosjonsvern-
loven §§9-11». Dette er kun et kunnskapsinnhold inntil vi
presiserer hva eleven skal kunne gjøre med denne loven.
Skal eleven kunne «tolke» loven eller «gjengi» den eller
Denne artikkelen inngår
i arbeid med å analysere og
videreutvikle læreplaner med
Norges brannskole.
Vi stiller følgende spørsmål:
Hvordan kan lærere ved
Norges brannskole anvende
læreplaner i elevenes
læringsarbeid?
Planer for læring
ved Norges brannskole
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang
63