65 / 72
Tabell 1 er utformet som en taksonomi bygd rundt tre verb;
«anvende», «forstå» og «vite». Disse tre verbene represen-
terer henholdsvis laveste nivå, mellomnivå og høyeste nivå.
Videre er disse tre verbene forklart gjennom konkretisering
av hva de innebærer og eksempler på handlingsverb. Høyeste
nivå, å «anvende», innebærer f.eks. å finne regler som er
gyldige i tilfellet, og å løse problemer. Eksempler på hand-
lingsverb er vurdere, diskutere, avgjøre etc. Ut fra Blooms
taksonomi dreier dette seg om kognitive ferdigheter. Det er
fremdeles ikke angitt noe kunnskapsinnhold. Betegnelsen i
venstre øvre hjørne av tabell 1, «kunnskapsmål», kan der-
med være misvisende og medføre til misforståelser mellom
kollegaer i samtaler om læreplan og læring. I og med at ta-
bell 1 dreier seg om ferdigheter og ikke kunnskaper, kunne
betegnelsen med fordel ha vært den type ferdigheter det her
fokuseres på, nemlig
kognitive ferdigheter
, ikke «kunnskaps-
mål». Dette skillet er nokså avgjørende i læreplananalyse,
men likevel delvis fraværende i lokalt læreplanarbeid også i
grunnskolen (Andreassen 2014).
Tabellen av det som i Kursplan forebyggende kurs omtales
som kunnskapsmål etterfølges av en tabell som omtales som
ferdighetsmål (Norges brannskole 2014:14):
Tabell 2:
FERDIGHETSMÅL NIVÅ INNEBÆRER
Høyeste nivå
Beherske Å kunne gjennomføre handlinger full-
komment hvor hensyn er tatt til hurtig-
het og presisjon. Selv ved kompliserende
og distraherende forhold velge raskeste
og mest nøyaktige måte å gjennomføre
handlingen på. Dette innebærer en viss
automatikk og at man er godt drillet.
Mellom nivå
Selvstendig
utføre
Å gjennomføre handlinger selvstendig
uten tidspress og kompliserende for-
hold. På kommando, tegn, signal eller
etter eget initiativ. Uten veiledning. Det
stilles krav til utførelsen.
Laveste nivå
Under
ledelse
Å gjennomføre handlinger under veiled-
ning (ev. ved eller etter visning). Trening
har startet, men man trenger støtte.
Eleven vil etter hvert selv, under kontroll,
å lage og gjennomføre et handlingsmål.
Det gjennomgående verbet i tabell 2 er «gjennomføre». Det
graderes fra å «gjennomføre under ledelse», via å «gjennom-
føre gjennom å selvstendig utføre» til å «gjennomføre/beher-
ske». Handlingene som skal gjennomføres knyttes i ulik grad
til hurtighet, presisjon, tidspress, kompleksitet etc. Det synes
derfor som at tabell 2 dreier seg om «psykomotoriske ferdig-
heter», til forskjell fra tabell 1 som dreier seg om kognitive
ferdigheter. Betegnelsen på tabell 2 kunne dermed med fordel
ha vært
psykomotoriske ferdigheter
, ikke «ferdighetsmål».
FERDIGHETER OG KUNNSKAPER I NORGES BRANNSKO-
LES LÆREPLANER
Ingen av de to tabellene over tar for seg
kunnskapsinnhold. Hvilke kunnskaper elevene skal knytte
til de seks ferdighetene i tabellene over angis i læringsmå-
lene, som er en annen del av læreplanene. Læringsmålene,
som er satt sammen av ferdigheter og kunnskaper, omtales
i læreplanene som Læringsutbytte.
Tre læringsmål fra læreplan for Kursplan forebyggende
kurs (Norges brannskole 2014:7):
6.1.1.1 kjenne til Brann- og eksplosjonsvernloven §§9-11
6.1.1.2 forstå betydningen av samarbeid i eget brannvesen
6.1.1.3 vite om mulighetene for formelt og uformelt sam-
arbeid med andre brannvesen
Ved å bruke Blooms mfl. (1956) definisjon av ferdighet og
kunnskap kan læringsmålene analysers slik:
Tabell 3
FERDIGHET KUNNSKAP
kjenne til
Brann- og eksplosjonsvernloven §§9-11
forstå
betydningen av samarbeid i eget brannvesen
vite om mulighetene for formelt og uformelt samarbeid med andre
brannvesen
I læringsmålene er det gjort valg av både ferdigheter og kunn-
skapsinnhold. Det er også gjort valg av kombinasjoner av
disse. Hvorfor skal elevene kjenne til Brann- og eksplosjons-
vernloven §§9-11? Hvorfor skal ikke elevene forstå eller vite
om Brann- og eksplosjonsvernloven §§9-11. Hvordan en vel-
ger å kombinere formuleringer av ferdighet med kunnskap av-
henger av både hva en ønsker at eleven skal kunne mestre og
hvilke ressurser en har til rådighet i undervisningen. I alle de
tre eksemplene over dreier det seg om kognitive ferdigheter.
Et fjerde eksempel på kompetansemål er formulert slik:
6.1.3.4 beherske saksbehandling vedrørende håndtering
av fyrverkeri, bål og arrangementer i henhold til lover og
forskrifter (Norges brannskole 2014:7).
Denne målformuleringen kan analyseres slik:
Tabell 4
FERDIGHET KUNNSKAP
beherske
saksbehandling vedrørende håndtering av fyrverkeri, bål
og arrangementer i henhold til lover og forskrifter
Valg av verb her kan diskuteres. I tabell 2 knyttes verbet
beherske til hurtighet, presisjon, tidspress, kompleksitet
etc. Kanskje er eksemplene på handlingsverb i tabell 1 mer
komplementære med dette aktuelle kunnskapsinnholdet?
Et femte eksempel på kompetansemål er formulert slik:
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang
65