skjer det imidlertid ikke på sammemåte
en systematisk opplæring. I den grad det
skjer, er det forskjellig fra barnehage til
barnehage, strukturen mangler.
– Da må vi stille spørsmålet: Skal
vi, som mange nå tar til orde for, gjøre
barnehagen mer strukturert, eller skal
vi alternativt la barna begynne på sko-
len ett år tidligere? I skolen har vi alt
somskal til, den er obligatorisk og felles
for alle, den har et pedagogisk miljø, og
infrastrukturen er på plass, sier hun.
– Jeg er enig i at lek og læring går hånd i
hånd, men barnehagen ivaretar ikke i dag
den mer målrettede opplæringen, der-
som vi mener den er et gode for barnet.
OECD-FORSKNING
Morgenbladet nr. 7 fra februar spør
henne omskole for femåringer kan føre
til at flere lykkes i livet, og hun svarer at
ja, «forskning fra OECD-landene tyder
på at tidlig læring er utrolig viktig for å
hindre frafall, og for at man skal klare
skolen godt».
– Den forskningen jeg refererer til
peker på tidlig læring generelt, ikke
nødvendigvis i skolen. Det jeg er opp-
tatt av, er at vi må diskutere hvordan vi
best mulig skal sikre at flest mulig får
ta del i tidlig læring, og da mener jeg vi
må være åpne for å diskutere hvorvidt
vi oppnår det best i barnehagen eller i
skolen. Internasjonal forskning viser
at stimulering tidlig i barndommen er
viktig, både for barnas senere matema-
tikk- og språkferdigheter, og, minst like
viktig, for deres sosiale og emosjonelle
ferdigheter, sier Vinje til Første steg.
Hun legger til at det aller viktigste sam-
funnet kan gjøre for at ungemennesker
skal få en god start i livet, er å satse på
kvaliteten i utdanningen: –Det utgangs-
punktet du får med deg som barn, vil
prege deg resten av livet.
Peder Haug avviser i denne utga-
ven av Første steg at seksårsreformen
skapte dyktigere elever. Han sier at
resultatene «viser faktisk ein nedgang
på prestasjonssida og ein auke i sosiale
skilnader. Om årsaka er senka alder for
skulestart og eit år meir på skule eller
ikkje, er sjølvsagt uråd å seie, men det
er ei rimeleg tolkning».
Til dette sier Vinje at vi ikke vet om
det er senket skolestart som er årsaken
til at det gikk dårligere: – Det kan jo like
gjerne være innrettingen av pedagogik-
ken. Som nevnt, da min sønn begynte
i første klasse, fokuserte ikke skolen
aktivt på å lære barna tall og bokstaver,
for eksempel.
Vinje tar ikke til orde for å utvide
skoleløpet. Når barna begynner i grunn-
skolen som femåringer, skal de uteksa-
mineres fra videregående skole som
18-åringer, ikke som i dag som 19-årin-
ger. Hun ser for seg at det kan være gode
grunner til å skyve hele utdanningsløpet
ett år fram. På denmåten vil man kunne
sikre tidlig innsats for
alle
barn gjennom
det ordinære skolesystemet. Den sam-
funnsøkonomiske gevinsten ved å satse
på tidlig læring er etter hennes mening
godt dokumentert: – Mitt forslag vil
også medføre at unge mennesker kom-
mer ett år tidligere ut i høyere utdan-
ning eller arbeid med de samfunns-
økonomiske konsekvenser det vil ha.
AS/tekst og foto
Femåringer, lek og læring
På sidene 8–19 i dette bladet drøftes spørsmålet om femåringenes plass
i utdanningssystemet – hva er best for dem, barnehage eller skole? Disse
uttaler seg om spørsmålet i Første steg: Kristin Vinje, Peder Haug, Dag
Skram, KristinDanielsenWolf, Anna LinneaOttosen, ogDionSommer –
sistnevnte en forskermed verdensry når det gjelder små barns utvikling.
utredet
Foto:
©Viktor Pravdica
første steg nr
2
|
2014
|
9
