BARNEHAGE
ELLER
SKOLE
FOR FEMÅRINGENE?
for økonomisk samarbeid og utvikling,
OECD, har ført til innføring av et poli-
tisk initiert snevert fagfokus med et
tilhørendemåle- og kartleggingsregime
i Danmark – som her til lands. Sommer
snakker om et paradigmeskifte; målet
er ikke lenger kompetansebarnet, men
prestasjonsbarnet
. Tilsvarende snakker
man i Danmark ikke lenger omvelferds-
samfunnet, men heller om
konkurranse-
samfunnet
. Det er PISAs relevans for
småbarnspedagogikken som opptar
Sommer: – PISA er selvfølgelig politisk
motivert, ikke pedagogisk.
Grunnen til at han har tatt for seg
alle disse internasjonale forskningsar-
tiklene, er at det etter hans mening fin-
nes forholdsvis lite dansk forskning på
hvordan barnehagen kan påvirke barns
suksess senere i utdanningsløpet; videre
mener han også at danske forskere i liten
grad kjenner til denne internasjonale
forskningen, og følgelig bør den videre-
formidles til barnehagelærere og skole-
lærere. Endelig er det Sommers oppfat-
ning at den pedagogikken små barn lærer
gjennomi barnehagen, får konsekvenser
ikke bare i skolen, men, som han sier,
også senere «i (ut)danningslivet».
LEKOGLÆRING
SOMMOTSETNINGER
– Det er en tendens internasjonalt, og
også i Danmark, til å mene at lek er
bortkastet i læringssammenheng, sier
Sommer til Første steg. – I det globale
konkurransesamfunnet snakkes det
mer og mer om det kognitive barnet og
hva barnet kan lære før det begynner på
skolen. Lek og læring framstilles som
motsetninger.
– I USA tarman konsekvensen av det
vi kan kalle testkulturen dithen at det
somtestes, er det somer relevant å lære,
og man spør ikke etter hva barna lærer
i lek. Dét er det jo for det første vanske-
lig å måle; men for det andre lærer de
jo likevel ikke noe gjennom lek, ifølge
dette synet, så hvorfor damåle effekt av
lek? sier Sommer, som legger til at for
eksempel Frankrike, England ogUSAnå
av ideologiske årsaker legger vekten på
tidlig læring av akademiske ferdigheter,
og at Danmark ser ut til å følge i disse
landenes fotspor.
Han snakker om
academics
-para-
digmet: denne tenkningen prioriterer
kjernekunnskap
(matematikk, språk,
begrepskunnskap, skriftlige ferdig-
heter),
instruksjonspedagogikk
, der
læreren formidler fakta og hva som er
riktige og feilaktige svar, og
aldersuav-
hengige læringsprinsipper
som enkelt
sagt går ut på at jo tidligere i barns liv
man begynner å fylle påmed kunnskap,
jo mer kan det fylles på etter hvert.
Selv er Sommer heller tilhenger av
det han kaller
hele barnet
-paradigmet,
somhan sier representerer nærmest det
stikkmotsatte av
academics
-paradigmet.
– Utgangspunktet er utviklingspsy-
kologien og utviklingspedagogikken,
sier han, og viser til blant andre Ingrid
Pramling Samuelssons forskning; Pram-
ling Samuelsson er velkjent for mange
norske førskole-/barnehagelærere.
–
Hele barnet
-tenkningen er kjen-
netegnet av et syn på småbarn som
spontant nysgjerrige, aktivt lærende
og meningssøkende, de lærer først og
fremst gjennom sine egne oppdagelser
og gjennom å undersøke ting sammen
med sine lekekamerater, sier han.
Denne tenkningen understreker at
leken er barns fundamentale lærings-
måte, og det gjelder både frilek og vei-
ledet lek, det vil si veiledet av en barne-
hagelærer som praktiserer en pedago-
gikk som tar utgangspunkt i hvordan
barn opplever verden.
– I denne sammenheng mener jeg
at moderat voksenintervenering og
moderat voksendeltaking i en lek der
barnet er i sentrum, ermeget viktig, sier
Sommer. –Den er viktigere og bedre enn
en relasjon der den voksne overhodet
ikke engasjerer seg – det er ikke nok å
plassere fargestifter og papir på bordet
foran barnet og så gå sin vei..
DETERLEKENBARNLÆRERAV
– Hvilken type pedagogikk og hvilken
type læring i småbarnsalderen gir resul-
tater somviser seg å være langtidshold-
bare? spør Sommer.
På grunnlag av sin lesning av inter-
nasjonal forskning, og fordi enkelte
hjemlige danske kolleger nettopp tar til
orde for mer
academics
i barnehagen
fordi de mener barnehagebarna får for
lite av disse emnene, har han tatt dem
for seg:
grunnleggende matematikk og
naturforståelse
,
grunnleggende språk-
forståelse
, lesing og skriving medreg-
net, og
selvregulering
, altså individuell
atferdskontroll.
Ett utgangspunkt for Sommers drøf-
tinger er med andre ord den mindre-
delenavdanskpedagogisk forskning som
nettopp står på
academics
-tenkningens
grunn, med den påstand at jo tidligere
små barn begynner å lære strukturert
og voksenplanlagt, jo mer skoleberedte
vil de bli – et såkalt «tidlig start, senere
gevinst»-argument.
– Men det kan jo også være at små-
barn preget av en
hele barnet
-pedagogikk
som vektlegger lærende lek, fri så vel
somveiledet, kanskje oppnår enda bedre
resultater, altså nok en gang «tidlig start,
senere gevinst», men på et helt annet
grunnlag, sier han.
Så slår han fast at: – Vi vet i dag at
15-åringer som har gått i en god barne-
hage klarer seg bedre på intelligenstester
og i faglige prøver enn 15-åringer som
ikke har gått i barnehage.
Dion Sommer
) er professor
i utviklingspsykologi og faglitterær forfatter
ved Psykologisk institut, School of Business
and Social Sciences, Aarhus Universitet, og han
regnes som en av Nordens fremste innen feltet
barns oppvekst, læring og utvikling.
18
|
første steg nr
2
|
2014
