Om forfatterne:
EINAR JUELL
og
MORTENSOLHEIM
(t.h.) er
seniorrådgivere i Utdanningsforbundet.
YTRING
Leken i skyggen av framtiden
I denne ytringen har vi sompremiss at leken leker barna, ikke omvendt. Er det damulig
å stoppe den? Antakelig ikke, men leken er fortsatt fullt mulig å skyggelegge. Ja, med
framtiden somargument er faktisk denne skyggeleggingen allerede godt i gang. Kanskje
har den også alltid eksistert.
Filosofer og pedagoger har gjennom århundrer så godt som
utelukkende fortolket leken som et fenomen som først og
fremst har et formål utenfor seg selv. Dette står i kontrast
til det som ofte omtales som «lekens egenverdi». Men er vi i
stand til å argumentere for leken som noe som er viktig i seg
selv? Vår erfaring er at når leken skal forsvares, gjøres den
samtidig formålsrasjonell. Den gis verdi ved at det gjøres rede
for hvilke betydninger den kan ha for framtiden. Og det er her
skyggeleggingen finner sted.
PåKunnskapsdepartementets nettsider finner vi en artikkel
hvor det argumenteres det for bruk av verktøyet
Tools of the
mind.
Dette skal bidra til at barn utvikler selvkontroll gjennom
lek, og slik demme opp for atferdsproblemer barna kan få av
å gå i barnehagen.
FORMÅLSTJENLIGLEK?
Eksemplet er en brutal variant av det å gjøre leken formålstjen-
lig. Enmer ærlig variant av KDs analyse er i korte trekk:
USA
har skapt barnehager somgir barn atferdsproblemer. Dette kan
løses ved å bruke et verktøy somkontrollerer leken på en slik
måte at barna blir kvitt atferdsproblemene de er blitt påført.
Å forsøke å gjøre leken formålstjenlig er det samme som å
sette den i skyggen av fremtiden. Med dette mener vi at man
setter lekens egenverdi i skyggen, når man i stedet er opptatt
av hva den kan tjene barnet eller samfunnet i fremtiden. Så
hva er leken, om den ikke først og fremst er formålstjenlig?
Vel, det er en evigvarende filosofisk diskusjon. En disku-
sjon vi som pedagoger aldri bør slutte å være opptatt av. La
oss likevel gjøre et midlertidig forsøk på å beskrive hva leken
kan være. Siden vi allerede har omtalt leken som subjekt,
ved å si at den leker barna, kan vi likegodt fortsette denne
subjektiveringen. Kanskje kan en slik subjektivering bidra til
å understreke lekens egenverdi. På godt og vondt.
ENPROSESS – IKKEETPRODUKT
Leken kan på sitt beste kaste lys over hvemvi er og hva vi opp-
lever og erfarer her og nå. Leken kan forstås praktisk på denne
måten. Selv omalt er forandret, er lekens grunnvilkår fortsatt
de samme. Den kan fortolkes, leses og forstås praktisk somet
selv i seg selv, som forholder seg til seg selv. I den forstand er
leken tidløs. Den ser seg verken frem eller tilbake.
Leken gir barnamuligheten til å tamed seg kunnskap, inn-
sikt og ferdigheter som settes på prøve i fellesskapet og som
kan deles i den samme leken. Det at barn aldri har identiske
erfaringer gjør det høyst usikkert hva de lærer eller kan lære og
bidrar til å gjøre leken så fascinerende og oppslukende. Ulike
opplevelser skaper spenning. Leken blir noe mer enn lekens
hensikt. Den leker videre i barnas kommentarer og handlinger
og gir inspirasjon. Den trer framsomet grunnvilkår for barnas
eksistens, homo ludens, i en usikker verden.
I denne sammenhengen blir barnehagen sometisk og peda-
gogisk arena en livgivende ogmangfoldig tumleplass for lekens
lekverdighet. Leken utføres i praksis og må forstås praktisk.
Lekensmål er ikke et bestemt produkt. Omnoen prøver å bruke
den, snor den seg bare unna og leker barna videre.
første steg nr
2
|
2014
|
27
