Den andre formen kan knyttes til det å føle med andre, til
innlevelse i det man har foran seg.
Vi ser at de to første erfaringsformene kan det settes ord på;
erfaringene kan formuleres i form av en eksplisitt kunnskap.
At det settes ord på erfaringene, impliserer samtidig at vi kan
lære av andres kunnskaper. Dette betyr at en slik form for
erfaringsbasert kunnskap i prinsippet kan bygges opp rundt
boklig innlæring.
Den tredje og fjerde erfaringskunnskapen viser seg i hånd-
laget. Selv omdet også her i prinsippet kan settes ord på kunn-
skapen (ved at den kan beskrives) ligger selve kunnskapen
ikke i ordene men i handlingen. Vi kan godt lære av andres
erfaringer, men kunnskapen kan kun erverves gjennom egen
praksis.
Den siste kunnskapsformen lar seg vanskelig beskrive, og
må stort sett omskrives. Erfaring er altsåmange ting; den kan
være kroppslig, kognitiv så vel som følelsesmessig forankret.
Det å erfare kan både være en bevisst og aktiv prosess og en
prosess somforegår «bak ens rygg». Erfaring kan være en form
for opplevelse, og erfaring kan være en form for innøvelse.
Den kan være eksplisitt og taus, den kan beskrives eller være
kroppslig intuitiv, og den kan være bevisst eller førbevisst.
ENANNENMÅTEÅFORSTÅERFARINGPÅ
Felles for alle disse erfaringsformene er at kunnskapen har
en personlig tilknytning, i betydningen av at hver enkelt må
utforme den gjennomtolkning. Det er en formfor fortrolighets-
kunnskap som bygger på tidligere kjennskap eller utførelse,
og somviser seg gjennompraktisk og ikke «teoretisk» innsikt.
Erfaringsbegrepet handler således omkjennskap til noe avmer
praktisk art, somofte kan knyttes til konkrete situasjoner. Den
erfaringsbaserte kunnskap utvikles på bakgrunn av undring,
prøvelse, trening og gjentagelser i situasjonen snarere enn
på grunnlag av boklig innsikt. Og ikke minst er erfaring noe
positiv.
Men det finnes en annenmåte å forstå erfaring på. Enmåte
som ikke utelukker de vi allerede har diskutert, men som
utfyller dem. Hva om erfaring er en grunnleggende negativ
prosess? En prosess hvor falske generaliseringer kontinuerlig
gjendrives og at det som blir betraktet som typisk, viser seg
ikke å være det. Barn skal altså ikke bekrefte det de allerede vet
gjennom erfaringer. Erfaringene skal heller knyttes opp mot
det nye som dukker opp, det overraskende og overspillende.
Gjennomnye negative erfaringer vil barns forventninger settes
på spill (eller ut av spill).
DETNEGATIVEVIRKERPOSITIVT
Det negative som ligger innbakt i ekte erfaringer har ikke
bare en negativ virkning på barna. De virker også positivt og
ikke minst produktivt ved at det er gjennom skuffelsen av at
forventningene ikke holdt vann de blir bevisst at forståelsen
kanskje ikke har vært riktig, og at de har muligheter til å kor-
rigere den. Selv ombarns negative erfaringer kan føremed seg
smerte og gråt, er det snakk omen livgivende smerte somde har
muligheter til å vokse på. Ny innsikt dukker nemlig opp, som
igjen åpner opp for ny utsikt. Det å åpne seg for slike negative
erfaringer, og de vanskelighetene somkan følge i dens fotspor,
vil si at barna åpner seg for det somer annerledes og somgjør
at de trer inn i en prosess hvor de kan revidere det de trodde
de kunne og kanskje innse at det faktisk går an å vite bedre:
Det å gjøre en erfaring med noe vil si at de hittil ikke har sett
tingene riktig, men at de nå vet hvordan «verden er».
En slik negativ erfaringsprosess åpner oppmuligheter for
takt, timing og innsikt. Og innsikt ermer enn det å ha kunnskap
om ulike situasjoner. Innsikt fører alltid med seg en flukt fra
noe somhar holdt barna fanget. Det betyr at innsikt alltid bærer
i seg et element av overskridelse og selvkunnskap, og utgjør en
nødvendig del av en ekte erfaring. Gjennomgenuine erfaringer,
enten det er noe «barn gjør» eller noe som«gjøresmed dem»,
endres de på den måten at de får en rikere forståelse (og ikke
minst selvforståelse). En slik selvforståelse bygger opp en ny
frihet som barna føler seg hjemme i.
De har brutt løs fra det somtidligere fremsto somfremmed
og rart og som var en stengsel for deres forståelse. Forståel-
seshorisonten har endret seg slik at de blir i stand til å se ut
over det somtidligere avgrenset deres synsfelt. Det somvirket
forvirrende og som barna erfarte som noe fremmed og som
kanskje rystet deres forventninger, har de nå forstått og gjort
til sitt eget. Barn lærer ingen ting gjennompositive erfaringer,
fordi de kun bekrefter det de allerede vet. Barnlig innsikt vil
kun synke inn hvis de har blitt rystet av hendelser somtvinger
demtil å endre eller justere sine perspektiver. Og det kan, som
alle vet, være en smertefull prosess.
26
|
første steg nr
2
|
2014
