BARNEHAGE
ELLER
SKOLE
FOR FEMÅRINGENE?
– I dagens norske utdanningssystemer det barnehage-
lærerne somgjennomsin utdanning har best kompetanse til
å påta seg et helhetlig ansvar for femåringer og enda yngre
barn, og til å gi demgode pedagogiske opplegg. Dette er for
meg det avgjørende argumentet for å si at femåringens plass
er i barnehagen, sier Anna Linnea Ottosen.
– For meg betyr det ikke så mye hvem
femåringen er rent utviklingsmessig,
selv om jeg registrerer at mange er opp-
tatt av det, sier Anna Linnea Ottosen,
førsteamanuensis og prorektor vedHøg-
skolen i Hedmark (HiHm). – En fem-
åring kan være såmye utviklingsmessig
sett. Én kan plasseres inn i tradisjonell
klasseromsundervisning og trives med
det, en annen vil vantrives forferdelig.
– Jeg er derfor først og fremst opptatt
av at den pedagogen som skal ta vare på
femåringen og ivareta det pedagogiske
opplegget for den lille gutten eller jenta,
må
kunne
noe om den aldersgruppen.
Slik vi har innrettet vårt utdannings-
system, er det barnehagelærerne som
har best kompetanse når det gjelder fem-
åringene og hva de trenger. Jeg sier ikke
noe om hva det pedagogiske opplegget
bør inneholde, for det finnes forskjel-
lige opplegg, men pedagogenmå ha den
kompetansen somtrengs for at hun/han
skal kunne lage de riktige oppleggene til
de riktige gruppene og de riktige barna!
ETPISA-DREVET SPØRSMÅL
Hvorfor vil noen vil ha skolestart for
femåringer? Ottosen svarer: – Enkelte
ser ut til å mene at jo tidligere vi begyn-
ner, jo mer kunnskap kan vi få inn i
barna. De vet at det finnes land der barna
begynner tidligere på skolen enn hos oss,
og ut fra PISA-målinger og andremålin-
ger diskuteres spørsmålet om hvorvidt
vi her til lands begynner for sent med
formaliserte læringsprosesser, fordi vi
ser ut til å komme dårligere ut i disse
målingene enn andre land. Dét tror jeg er
hovedbeveggrunnen til demsomønsker
vi bør gå ett trinn ned i skolestartalder.
En politisk PISA-initiert angst for at
barn skal lære for lite? Ottosen vil ikke
strekke det så langt, men sier at det er
problematisk å generalisere: dersom
én femåring er moden for å lære å lese,
betyr ikke dét at alle femåringer skal ha
leseopplæring.
BARNLÆRERKONTINUERLIG
– Jeg er jo av den oppfatning at det er
mange femåringer som har forutset-
ninger for å lære å lese, og da kan det
hende at disse femåringene bør tilbys
et stimulerendemiljø slik at de kan lære
å lese. Dette bør imidlertid ikke skje
systematisk; det å lage stimulerende
miljøer for de barna det passer for, er
noe helt annet enn å lage systematiske
opplæringstilbud for alle, sier Ottosen.
Hun mener mange underkjenner
leken som læringsarena fordi de ikke
har kunnskaper ombarns utvikling. Hun
understreker at barn lærer kontinuerlig!
– Fra de blir født til de begynner på
skolen lærer de massevis, uavhengig av
noen arena, sier Ottosen. – Hva læring
er
, bør vi derfor tenke mer nyansert på.
Læring er
ikke
knyttet kun til formali-
serte læringsprosesser og -arenaer.
Ottosen kjenner ikke til forskning
somanbefaler skolestart for femåringer.
– Nei. Jeg kjenner imidlertid forsk-
– Det er
barnehagelærerne
som
femåringene trenger
– Barnehagelærere har den beste kompetansen
til å tilrettelegge for pedagogiske opplegg
for femåringer, sier førsteamanuensis Anna
Linnea Ottosen
) ved
Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen
i Hedmark. Hun har blant annet vært tilknyttet
prosjekter med innføring og evaluering av
Reform 97 (av og til kalt seksårsreformen).
16
|
første steg nr
2
|
2014
