❑
Nei
❑
Ja
❑
Nei
❑
Ja
❑
Nei
❑
Ja
❑
Nei
❑
Ja
❑
Nei
❑
Ja
❑
Nei
❑
Ja
✓
✓
✓
✓
✓
✓
del avbarndommen, fortsetterDanielsen
Wolf. –Gopnik peker blant annet på late
som-leken; gjennomden utforsker barn,
de forestiller seg, og de skaper menin-
ger i sine tilværelser. Gopnik beskriver
leken som
barndommens signatur
, der
leken er en levende, synlig manifesta-
sjon av barns forestillingsevne, fantasi
og læring. Gopniks syn på barn og læring
støtter definitivt ikke opp under skole-
start for femåringer!
ALDERSFLEKSIBEL
SKOLESTART?
Slik det er i dag, begynner faktisk noen
femåringer på skolen. Barn som fyller
seks i september eller senere på året,
er fem ved skolestart i august. Dani-
elsen Wolf vil ikke utelukke fleksibel
skolestart.
– Det vi kaller skolemodenhet kan
variere veldig fra barn til barn, og fra en
femåring til en sjuåring. Når barn begyn-
ner i første klasse, skal de innordne seg
en skolehverdag med mindre rom for
spontanitet og fleksibilitet enn i barne-
hagen, og med høyere krav om struktur
og arbeidsdisiplin. Aktivitetene er styrt
ut fra lærerens planer ogmål for timene.
Skolebarna må til forskjell fra barne-
hagebarna i større grad ta imot beskje-
der og høre på læreren, sitte mer stille,
og det forventes at barna har en større
grad av selvhjulpenhet, og så videre,
men motivasjonen for å innordne seg
et slikt læringsmiljø er ulik fra barn til
barn, sier hun. –Kan skolemodenhet og
motivasjon ha med alder å gjøre? Kan
det ha betydning om barnet på seks er
et vårbarn eller om barnet på fem er et
høstbarnnår barnet begynner på skolen?
– Skolemodenhet kannok ha noemed
alder å gjøre, besvarer hun sine egne
spørsmål, – men ut fra mine erfaringer
somkontaktlærer i første klasse mener
jeg det også kan variere individuelt fra
barn til barn, uavhengig av alder. I tillegg
kommer at barns opplevelser av å mes-
tre sin skolehverdag kan henge sammen
med komplekse forhold, som både det
sosiale og det faglige læringsmiljøet,
samt hjemmemiljøet. I tillegg til barns
alder kunne vi kanskje også sett nøyere
på barns motivasjon og mestring. Jeg
har undervist i skolen, og jeg husker jeg
måtte kjempe for den barneinitierte
leken somen del av den formelle under-
visningen, sier DanielsenWolf.
– I 2006 forsvant den ene timen i uken
somvar tildelt fri aktivitet. Denne timen
hadde vi klamret oss fast til for å forsvare
bruken av skoletiden vår til fri aktivi-
tet og lek. En annen utfordring knyttet
til den frie barneinitierte leken er at
muligheter til utforskende og skapende
aktiviteter ofte er mer begrenset innen
skolens romlige og materielle forhold –
selv om skoler er forskjellige.
– Da jeg begynte som lærer i skolen,
var vi en allmennlærer, en førskole-
lærer og 15 til 18 barn i klassen, og det
var ganske gode rammebetingelser.Men
da de rammene etter hvert ble endret
til kun én lærer og ca 25 barn, ble det til
at undervisning hovedsakelig foregikk
innenfor veggene av ett klasserom, med
mindremuligheter for variasjon, og dét
er jeg ikke sikker på omer bra for verken
fem- eller seksåringer, sier hun.
FARENFORÅBLI
FOR INSTRUMENTELL
Når DanielsenWolf omtaler leken som
en
grunnleggende
livs- og læringsform
for små barn, så poengterer hun at barn
leker, men
ikke
i den hensikt at de vil
lære seg noe. De lærer imidlertid
likevel
.
Barn leker fordi det er gøy, og fordi leken
gir og skapermening i barnas tilværelse.
– Det handler om å kunne ivareta
leken både som en livsform og en
læringsform for barna, uten at vi som
pedagoger blirmetodiske og instrumen-
telle i vår tilnærming, sier Danielsen
Wolf. –Det var det somvar intensjonen
med skolestart for seksåringene i sin tid;
å bringe inn det beste fra barnehagetra-
disjonen, med en forståelse for lekens
egenverdi. Skolehverdagen og aktivite-
tene skulle bli mer lekpregede. Mange
at aktivitetene hadde imidlertid til slutt
ikke noe med lek å gjøre ut fra et syn på
lekens egenverdi og et fenomenologisk
perspektiv. Lekpregede aktiviteter ble
mer styrt innenfor en ramme. Leken ble
mer å forstå somenmetode og et instru-
ment for at barna skulle lære seg noe ut
fra forhåndsdefinerte læringsutbytter,
sier hun.
Finn Skårderud skriver i forordet til
en ny bok av Jesper Juul (
Aggresjon! Et
nytt og
farlig tabu?
Pedagogisk forum
2014, Red.s anm.) at å fjerne leken ska-
per urolige barn (som i verste fall kan
få enADHD-diagnose). DanielsenWolf
mener tanken har noe for seg: – Leken
er en uttrykksform, et slags språk, et
symbolspråk, og hvis du fratar noen
språket og muligheten til å uttrykke
seg, så blir det en begrensning for barnet
som kan skape en aggresjon. Barnet får
ikke uttrykke seg gjennom det lekende,
kroppslige, den kommunikasjonsformen
som leken er.
AS/tekst og foto
skolestart for femåringer
første steg nr
2
|
2014
|
15
