KJETILS HJØRNE
I Kjetils hjørne sitter
KJETIL STEINSHOLT
,
professor i pedagogikk ved Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet (NTNU) i
Trondheim og professor II ved Høgskolen i
Østfold, Halden (foto: Arne Solli).
Det er det
negative
vi lærer av
Negative erfaringer gir barn bedre innsikt og en rikere (selv)forståelse.
Det er mulig å si at i vår kultur finnes det grovt sett to kunn-
skapstradisjoner; denmimetiske og den transformative. Den
mimetiske tradisjonen ligger tett opp til det vitenskapelige
kunnskapssynet. Her blir kunnskap oppfattet som objektiv
i den forstand at den blir ansett som uavhengig av den som
sitter inne med den. Kunnskapen er således reproduserbar i
den forstand at den uten videre betraktes som overførbar fra
lærer til elev eller fra lærebok til elev.
Imotsetning til denmimetiske tradisjonen, hvor kunnskap
er en ytre egenskap ved personen, noe vi har eller besitter, er
kunnskap i den transformative tradisjonnoe vi
er
. Ifølge et slikt
kunnskapssyn endrer kunnskapen på en kvalitativ måte den
personen somtar den til seg. Det transformative kunnskapssyn
oppfatter kunnskap som en egenskap ved personen, somnoe
personlig ervervet og integrert i kroppen.
Erfaringspedagogikken skriver seg vanligvis inn i den
transformative tradisjon og fremstår ofte somen protestmot
eller kritikk av det mimetiske kunnskapssynet og hvordan
kunnskap overleveres. Likevel er det ikke enighet om hva en
slik erfaringsbasert pedagogikk er. Noenmener det er sentralt
at barn skal gjøre erfaringer: Vi kjenner «learning by doing»
og «trial and error»; kjente slagord somer godt forankret i det
pedagogiske vokabular. Idealet er at barnehagens læringspro-
sesser skal ha preg av deltagelse, prøvelse og undring.
En av retningens hovedinspiratorer er selvsagt John
Dewey. Hans utgangspunkt er at det er i omgang med tin-
gene at «meningen» med demdukker opp. Erfaringens kilde
er ikke sansning, men handling i verden: Barna lærer ved å
gjøre noe. En annen erfaringspedagogisk retning er inspirert
av representanter for frigjørende pedagogikk; kanskje først
og fremst Oskar Negt. Her er det barnas erfaringsbakgrunn
som bør være oppdragelsens fokus. Det er en slik bakgrunn
barna skal ha som utgangspunkt for kritisk refleksjon og
undring. Barnas private og subjektive erfaringer skal kobles
til de samfunnsmessige erfaringene de lever under. Ved at
barna setter språk og begreper på sine egne erfaringer, blir
de bevisstgjort sine objektive vilkår og kan dermed formulere
alternativ; som er det første skrittet i retning av frigjørende
handlingsstrategier.
FEMFORMERFORERFARING
I begge disse retningene, «learning by deweying» og «den fri-
gjørende», kan vi se konturene av enmer praktisk tilnærming
til erfaringsmangfoldighet. Erfaringskunnskap erverves på
en rekke nivåer og dekker over et mangfold av kunnskaper.
La meg kort gi noen eksempler:
(i) Erfaring somen generell måte å lære på. Dette avspeiles
i uttrykk som«jeg snakker av erfaring» (underforstått jeg vet
best, følg mine råd), og i uttrykket «man går i livets skole».
(ii) Erfaring somen form for handlingsanvisning. Vi lærer
av våre erfaringer og handler deretter; jf. uttrykket «brent
barn skyr ilden», «tyven tror at allemennesker stjeler», «man
skal smi mens jernet er varmt» eller «erfaring er den beste
læremester». Her står en ting klart: Et erfarent menneske
(med livs- og praksiserfaring) vet hvordanman skal forholde
seg til ulike ting her i verden. Erfaring blir normativt for ens
handlinger. Gode erfaringer kan beskrives som erfaringer
som gjør at man handler realistisk i forhold til virkeligheten.
24
|
første steg nr
2
|
2014
