(iii) Erfaring som kilde til praktisk kunnen og mestring,
hvor erfaringen bokstavelig talt sitter i kroppen, i håndlaget, på
øyemålet og i grepet. Her er erfaring fremkommet ved øvelse,
og gjerne gjennom praktiske forbilder; «øvelse gjør mester».
Det er den «øvedes» erfaringer vi her snakker om; altså erfaring
forstått som den ferdighet man får ved øvelse, gjentakelse og
praktisk omgangmed tingene. Den erfaringsbaserte ferdighet
oppleves somenmestring basert på fornemmelser og intuisjon,
noe som ikke kan uttrykkes i ord, men som sitter i kroppen.
(iv) Erfaring som bakgrunn for å kunne oppføre seg (både
konformt og kritisk) i et kulturelt og sosialt fellesskap; det er
snakk omå kunne omgås andre, stille spørsmål omforståelse
og mening, og å kunne gjøre det rette på det rette tidspunkt.
Her gjelder det verken å «tråkke i salaten» eller «trampe i
klaveret». Denne type erfaringskunnskap består i en evne til
å tolke og handle i relasjon til en sosial og kulturell mening.
(v) Erfaring som kilde til en følelsesmessig kompetanse.
Denne kompetansen har to former; den ene er en evne til å
kunne tolke situasjonen og dermed velge den «riktige» handle-
måten på bakgrunn av følelsesmessige opplevelser og innsikt.
Ill.: Karl Rikard Nygaard
første steg nr
2
|
2014
|
25
