BLU er no eitt år gamal, det vil seie at
det første kulletmedBLU-studentar no
er ferdige med første klasse og skal til
med andre klasse til hausten. Unntaket
er studentane i Sogndal, somfordi Høg-
skulen i Sogn og Fjordane (HiSF) fekk
pilotprosjektet, ligg eit år framfor dei
andre – sjå Første steg nr. 1/2013.
Utdanningsdirektoratet vil vite kor-
leis det går ved dei ulike BLU-tilboda
rundt om i landet, og derfor har Følgje-
gruppa for barnehagelærarutdanning i
tidsrommet 24. februar – 9. april besøkt
18 institusjonar fråUniversitetet i Agder
(UiA) i sør til Campus Alta i nord. Leiar
for Følgjegruppa er rektorMimi Bjerke-
strand (tidlegare leiar for Utdannings-
forbundet), mens førsteamanuensis
SveinOle Sataøen vedHøgskolen i Ber-
gen er leiar for det faglege sekretariatet
for gruppa.
BLU er likemange variantar
somdet er institusjonar
– Det vanlege er at studentane og praksisfeltet er meir
nøgdemed BLU enn det faglærarane er, seier Jo Fiske og
Marianne Storjord i følgjegruppa etter å ha besøkt seks
universitet og høgskular.
– Alle involverte seier at BLU-pro-
sessen har vore vanskeleg, krevjande
og utfordrande, men samstundes har
høgskulane takla utfordringane ulikt,
seier Fiske, somunderstrekar at dei som
klarar seg best, er dei somhar den beste
prosesskompetansen.
– Den største utfordringa for insti-
tusjonane har vore å gå fra ti fag, meir
ellermindre, til seks kunnskapsområde.
Her har nok diskusjonane vore harde,
mennokre har klart å kome seg gjennom
debatten, mens andre held på enno.
– Ved nokre høgskular har lærarane
skjønt at deimå tenkje annleis, deimå sjå
for seg nye strukturar og arenaer, seier
Fiske. – Det må dei, for fagområda er
annleis enn faga, og kåra for pedagogik-
ken er blitt noko heilt anna enn før.
Alle institusjonane ligg enno meir
eller mindre i startgropa når det gjeld
arbeidet med pedagogikken, som ikkje
lenger er eit eige fag. Variasjonane er
likevel store, nokre samarbeider godt,
andremeiner dei sjølve får for lite plass
på grunn av pedagogikken.
Fiske og Storjord er samde om at
BLU som leiarutdanning ser ut til å bli
vellykka. Når det gjeld BLU som prak-
sisnært studium ser dei at oppgåva blir
ulikt tolka frå institusjon til institusjon,
frå fagdidaktisk til det heilt jordnære,
somkorleis arrangere eit foreldremøte.
Dei ser for seg at erfaringane frå første
BLU-klasse vil fåmange til å ommøblere
studiet ein god del før neste studieår.
Rapporten til følgjegruppa blir pre-
sentert på ein konferanse i Oslo 18. og
19. september. Fiske og Storjord vil ikkje
seie formykje ominnhaldet i rapporten
på førehand, men gruppa harmerka seg
store variasjonar institusjonane imel-
lomi kor langt dei har komemed imple-
menteringa av BLUogmåten dei gjer det
på. Dei særleg gode eksemplane vil nok
bli trekte fram.
AS
VOLDA: Renate Lillebø er «adoptivstudent»;
oppgaven hennar går ut på å fortelje om sine
eigne opplevingar og erfaringar som BLU-
student gjennom tre år. Lillebøs kontaktperson
i Følgjegruppa er Birte Simonsen.
VOLDA: Prodekan Anne Øie peikar på eit stort
ressursbehov – høgskulen skal òg ha blitt lova
ekstra ressursar til BLU.
VOLDA: Studieleiar Elisabeth Welle slår fast
at BLU er ein arbeidskrevjande reform for
faglærarane. Welle seier høgskulen er på god
veg til ei god BLU-implementering, men at
målet ikkje er nådd. Ho oppmodar mellom
anna faglærarane til å sjå på seg sjølve
som profesjonsutdannarar, heller enn som
norsklærarar, matematikklærarar, etc.
første steg nr
2
|
2014
|
21
