– Jeg kjenner ikke til forskning somanbefaler skolestart
for femåringer, sier Kristin DanielsenWolf. – Derimot
er det lett å finne forskning somanbefaler barnehagens
pedagogikk for de yngste barna.
Da vi fikk skolestart for seksåringene i
1997, var intensjonen at seksåringenes
tid i skolen skulle bli preget av den beste
pedagogikken fra barnehagetradisjonen
og den beste fra skoletradisjonen.
– Slik ble det ikke, sier høgskolelektor
Kristin DanielsenWolf ved barnehage-
lærerutdanningen vedHøgskolen i Oslo
og Akershus. – Etter forholdsvis kort
tid ble seksåringenes første år i skolen
atskillig mer «skolsk» enn barnehage-
preget. Ut fra den erfaringen tror jeg vi
kan si at skolestart for femåringer ikke
er gunstig. For femåringer og enda yngre
barn vil barnehagepedagogikken, som
legger vekt på sammenhenger mellom
omsorg, lek og læring, stimulere barnas
læringsprosesser best.
Hvorfor kannoen tenke seg skolestart
for femåringer? Danielsen Wolf tror
det henger sammen med at det nok er
vanskeligere å dokumentere hva barn
lærer ut fra rent barneinitierte aktivi-
teter: – Det kan være en utfordring for
pedagogene i barnehagen å synliggjøre
barns egeninitierte læring. En måte å
takle denne utfordringen på, kan være å
rette søkelyset mot de voksenplanlagte
og styrte aktivitetene. Når voksne griper
inn og styrer aktivitetene, blir det mer
forutsigbart og lettere å dokumentere
hva som faktisk skjer.
–En utfordring for pedagogene blir å
synliggjøre læringen i den barneinitierte
spontane leken i barnehagehverdagen,
uten at pedagogene blir instrumen-
telle. Hvordan kan vi løfte fram det
meningsfulle og spontane i små barns
hverdagsliv? Hvordan kan vi oppdage
og synliggjøre læringen som gjemmer
seg i leken og samtidig løfte fram lekens
egenverdi?Her står vi overfor en vanske-
lig balansegang!
Hun utelukker heller ikke at ideen
om at femåringene skal inn i skolen,
kan springe ut av økonomisk tenkning,
forholdstallet mellom barn og voksne
i skolen er jo mer «økonomisk» – flere
barn per voksen – enn det somer tilfelle
i barnehagen.
LEKENENLIVSFORM
Leken
i barnehagen er en langt mer
dominerende aktivitet sammenlignet
med hva den er i skolen. Danielsen
Wolf påpeker at for barna er leken både
en væremåte og en uttrykksform, en
livsform!
– Barn uttrykker seg og kommuni-
serer med hverandre på lekende måter,
de utforsker hverandre og omgivelsene
innenfor en lekende ramme. Barnas lek
kan være uttrykk for deres inntrykk og
opplevelser. Leken en egenverdi, den er
en kvalitet imenneskers liv, rett og slett
en måte å leve på, sier hun.
DanielsenWolf kjenner, imotsetning
til Høyres utdanningspolitiske tals-
kvinne Kristin Vinje, ikke til forskning
somanbefaler skolestart for femåringer.
– Forskning som anbefaler barne-
hagepedagogikken finnes derimot. Selv
er jeg for tiden opptatt av den viktige
amerikanske forskeren og professoren
Alison Gopnik, som i 2009 kom med
boken
The Philosophical Baby
(ikke over-
satt til norsk, Red.s anm.). Gopnik sa på
en konferanse i 2010 at når vi tenker på
hvormye små barn lærer, tror vi at vimå
gjøre barnehagen mer lik skolen. Men
ifølge Gopnik er det motsatte tilfelle,
skolenmå heller blimer lik barnehagen,
for vi vet at barn lærer når de spontant
utforsker og leker. I så fall burde skolen
kanskje lære mer av den barnehagepe-
dagogiske tenkningen og skape andre
former for læringsomgivelser enn de tra-
disjonelt skolemessige, omgivelser som
i større grad inspirerer til utforskende
og lekende aktivitet og som bygger opp
under det Gopnik kaller barnsmedfødte
lærelyst.
– Vi bør støtte opp under små barns
måte å lære på gjennom en mye lengre
Høgskolelektor Kristin Danielsen Wolf
ved Høgskolen i Oslo
og Akershus er når dette leses aktuell med
boken
Små barns lek og samspill i barnehagen
(Universitetsforlaget). Hun kjenner ikke
til forskning som anbefaler skolestart for
femåringer.
BARNEHAGE
ELLER
SKOLE
FOR FEMÅRINGENE?
– Erfaringer tilsier et
nei
til
14
|
første steg nr
2
|
2014
