ulikt syn på sinemastergradsstudenter,
alt fra velvilje til detmotsatte. Noen leg-
ger godt til rette for sine studenter, andre
gjør det ikke. Årets avgangsstudenter
kommer fra kommuner i fem fylker.
FORELDREOGBARNEHAGE-
LÆREREERNATURLIGE
SAMSPILLERE
Omkommunenes syn på barnehagefag-
lig profesjonskunnskap kan være noe
forskjellig, mener studentene at forel-
drene ser ut til å være enige.
– Foreldrene forventer kompetente
barnehagelærere, sier Pettersvold.
– Foreldrene og barnehagelærerne er
naturlige samspillere, og foreldrene ser
somregel lett hva somer viktig for barna.
Pettersvold tror foreldre er opp-
merksomme på kvalitet som kommer
til uttrykk fordi kompetansenfinnes, og
den verdsettes. Foreldre bytter barne-
hage når noe vesentligmangler, slik som
en pappas reaksjon etter en foreldresam-
tale vitner om: –Han sa det var somå få
service på bilen, og da innså han at det
var på tide å finne en ny barnehage!
FORSKNINGSKONFERANSE
Den dagen Første steg besøkte mas-
terstudentene, skulle de ha den første
av to konferansedager om barne-
hageforskning. Hensikten med at deler
av samlingen siste semester er lagt
opp som en konferanse, er todelt: Dels
skal studentene få innblikk i aktuelle
forskningsprosjekter ved høgskolen,
dels er det et mål at de får kjennskap
til hvilke utfordringer og dilemmaer en
forskningsprosess innebærer. Mye er
gjenkjennelig for studentene, som selv
er i gang med sine masteroppgaver.
SMAKEBITER
FRAPROGRAMMET:
– Skolefritidsordningens betydning for
barns overganger fra barnehage til sfo
og skole. En etnografisk undersøkelse
om barns erfaringer av sammenhenger
i overgangene.
– Hvordan bruker førskolelærere
narrativer i arbeidet med barns tidlige
litterasitet?
–Lett skal det ikke være. Forsknings-
metodiske betraktninger over en stu-
die av barnehagebarns resepsjon av
bildebøker.
–Lett skal det ikke være II.Metodiske
utfordringermed kvalitative intervjuer
(denne siste posten ved Mari Petters-
vold).
AS
Studieplanen
Det samlingsbaserte masterstudiet i
barnehagepedagogikk og profesjons-
kunnskap markedsføres fra HBVs
side med at det er et stort behov for
flere fagpersoner med kunnskap om
barnehagefeltets kompleksitet og
evne til å endringsprosesser i og uten-
for barnehagen. I tillegg til arbeidet i
barnehagen skal studiet gi studentene
innsyn i vitenskapelige tilnærminger
til ogmetoder for å utvikle ny kunnskap
om feltet. I tillegg til stillinger i barne-
hagen, forbereder studiet også dem
som vil gå inn i stillinger i forvaltnin-
gen, eller til å gå videre med forskning
eller utviklingsarbeid.
Slik er dette 120 poengs
studiet bygd opp:
Første semester, høsten første studieår:
Barnehagepedagogikk I: Barndom,
barnehage og barns perspektiv, 15
studiepoeng.
Andre semester, våren første studieår:
Profesjonsetikk, 15 studiepoeng.
Tredje semester, høsten andre stu-
dieår:
Barnehagepedagogikk II: Barns
utvikling, lek, læring og danning, 20
studiepoeng.
Fjerde semester, våren andre studieår:
Profesjonskunnskap og profesjonsutø-
velse, 20 studiepoeng.
Femte semester, høsten tredje studieår:
Vitenskapsteori og forskningsmetode,
20 studiepoeng.
Sjette semester, våren tredje studieår:
Masteroppgave, 30 studiepoeng.
I løpet av studiet legges en samling til
VIA University College i Århus, der
fagmiljøet ved HBV gjennom flere år
har etablert et faglig samarbeid.
Førstelektor Mari Pettersvold
(t.v.,
) har ansvaret
for modulen «Barndom, barnehage og barns
perspektiv», en av de seks modulene som
inngår i masterstudiet
Barnehagepedagogikk
og profesjonskunnskap
ved HBV, mens første-
amanuensis Solveig Østrem
) er fagansvarlig for
studiet (foto: Erik M. Sundt).
34
|
første steg nr
2
|
2014
